– Myndighetene må ta større ansvar for kraftberedskap

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har kommet med forslag til endringer i forskrift om sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen. I sitt høringsinnspill ber Samfunnsbedriftene om nasjonal styring, regionale beredskapslagre og statlig finansiering av sentrale tiltak.

– Kort fortalt mener vi at strengere krav er nødvendige, men at de må følges av klarere prioriteringer, bedre koordinering og en mer offensiv statlig oppfølging, sier fagsjef Eskil Lunde Jensen i Samfunnsbedriftene Energi og IKT.

Han sier at forslaget til endringer kommer i en tid med et mer alvorlig og sammensatt trusselbilde, og at man derfor ikke bør overlate for mye av ansvaret til hvert enkelt selskap.

– Det er bra at NVE strammer inn kravene, men kraftberedskapen kan ikke bygges opp selskap for selskap. Myndighetene må ta et større ansvar for å prioritere, dimensjonere og finansiere en samlet beredskap, sier Lunde Jensen.

Han mener at det raskt må utarbeides oppdaterte nasjonale og regionale risiko- og sårbarhetsanalyser. Disse må danne grunnlag for beslutninger om regionale beredskapslagre, samarbeid om personell og bedre samordning med andre deler av totalberedskapen.

– Vi mener dagens forslag i for stor grad legger opp til at hvert enkelt energiselskap selv må finne samarbeidsløsninger for både materiell og nøkkelkompetanse, sier Lunde Jensen.

– Vi trenger en helhetlig plan for Norge. Det må være tydelig hvor beredskapslagrene skal ligge, hvordan kompetansen skal organiseres regionalt, og hvem som faktisk har ansvar når en alvorlig situasjon oppstår.

Eskil Lunde Jensen advarer også mot å pålegge mindre og mellomstore energiselskaper å planlegge for scenarier som er lite realistiske lokalt, dersom kravene blir for standardiserte og metodikken for uklar.

Han etterlyser tydeligere veiledning for lokale risiko- og sårbarhetsanalyser, og en mer presis metodikk for hvordan ulike trusler skal vurderes opp mot hverandre.

– Lokale selskaper må kunne bygge beredskap ut fra faktiske sårbarheter i eget nettområde. Kravene må være tydelige, men de må også være realistiske og treffsikre, sier Lunde Jensen.

Et annet sentralt punkt i høringsinnspillet er finansiering. Samfunnsbedriftene mener det må skilles tydeligere mellom hva som skal dekkes gjennom inntektsrammer og nettleie, og hva som må behandles som nasjonal infrastrukturberedskap. De peker særlig på at regionale beredskapslagre og raske investeringer i materiell bør finansieres over statsbudsjettet.

– Når det er snakk om større regionale lagre og investeringer som må på plass raskt, kan ikke hele regningen sendes til lokale selskaper og nettkunder. Dette er et nasjonalt beredskapsansvar, sier Lunde Jensen.

I innspillet ber Samfunnsbedriftene også om tydeligere roller og ansvar i kraftberedskapssystemet, bedre samordning med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og øvrige sektorer i totalberedskapen, og en nasjonal og regional struktur for øvelser.

– Vi mener dette er nødvendig for å få et system som faktisk fungerer i praksis, også ved langvarige og sammensatte hendelser, sier Lunde Jensen.

Han understreker at energiselskapene er klare til å bidra, men mener myndighetene nå må følge opp forskriftsarbeidet med tydeligere rammer og sterkere nasjonal styring.

– Kraftforsyningen er en grunnleggende forutsetning for at vann, helse, kommunikasjon og andre kritiske tjenester skal fungere. Derfor må også kraftberedskapen få en tydeligere plass i den samlede nasjonale beredskapen, sier Lunde Jensen.