Terje Aasland vil gå gjennom inntektsmodellen

Torsdag holdt statsråd Terje Aasland et innlegg på Fornybar Norges årskonferanse i Bergen. Innlegget handlet om hvordan vi skal få nok kraft og nett.

Regjeringen har blant annet satt med et arbeidsutvalg ved OED, NHO og LO, som skal utarbeide en strategi med anbefalte tiltak for å sikre nok kraft og nett.

Den store overraskelsen i innlegget var derimot at statsråden varslet at han vil gjennomgå hele inntektsmodellen for å sikre at vi har nok kraftnett.

- Jeg blir oppriktig glad av det som nå kommuniseres fra statsråden. Det vi trenger i dag er nettopp mer investering, ikke mindre, sier direktør Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi.

- Vi har et regelverk som ble utformet for over tretti år siden, i en tid og med en situasjon som var helt annerledes enn det vi opplever i dag. I 1990 var det overinvesteringer og lite effektivitet, mens vi nå opplever for lite investeringer, sa Aasland fra scenen.

Og Aasland treffer spikeren på hodet, for det meldes stadig om at kraftnettet er fullt flere steder i Norge. Mens for å legge til rette for stadig hyppigere elektrisering og ny grønn industri må det derimot sikres mer tilgjengelig nettkapasitet. 

Dagens ordning legger derimot opp til at nettselskapene skal vente så lenge som mulig med nye investeringer. Det oppfordres altså til å være reaktiv og ikke proaktiv.

Et nytt inntektssystem for nettselskapene må derfor tilpasses dagens situasjon og legge til rette for mer utbygging, slik at vi sikrer nok nett. Dette har Samfunnsbedriftene Energi spilt inn til myndighetene flere ganger.

- Vi har lenge sett at inntektsmodellen ikke fungerer i dagens situasjon, og tatt opp dette i samtaler med myndighetene flere ganger. Vi er glade for at statsråden har lyttet til oss og nå vil gjennomgå modellen på nytt, sier Wickholm.

Så sent som i februar 2023 sendte Samfunnsbedriftene Energi brev til olje- og energiminister Terje Aasland og Tore Langset, leder for Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

I brevet poengterer Samfunnsbedriftene at det er et betydelig behov for å endre reguleringen for å legge til rette for mer kraftnett.

Vi har foreslått at modellen i større grad bør vektlegge selskapenes egne kostnader og i mindre grad sammenlikningen mot andre nettselskap, den såkalte normkostnaden.

I dag vektlegges de faktiske kostnadene med 30 prosent, mens normkostnaden utgjør 70 prosent. Vi mener disse forholdstallene bør bli snudd rundt, slik at 70 prosent av de faktiske kostnadene blir dekket og 30 prosent følger normkostnaden.

Les hele brevet under