Hans Edvardsen
skriver i Kommunal Rapport at generalistkommuneprinsippet har skapt en kommuneøkonomisk krise. Han ønsker seg et lokalt styre for lokale oppgaver som skole, barnehage, kultur og arealplanlegging, mens store velferdsoppgaver bør flyttes til et regionalt nivå.
I kronikken langer Edvardsen ut mot interkommunalt samarbeid generelt og interkommunale selskaper spesielt. Han spør om kommunene har gått for langt i å organisere tjenester i interkommunale samarbeid, og gir inntrykk av at dette svekker både demokratisk kontroll og lokal forankring. Dette er i beste fall misvisende.
Mer effektivt og attraktivt
Selskapsorganisering er ikke et uttrykk for at kommunene har mistet evnen til å styre egne oppgaver. Tvert imot er det et virkemiddel for å sikre at kommunene fortsatt kan levere gode og likeverdige tjenester, også når kravene til kompetanse, teknologi og beredskap øker.
For mange kommuner er alternativet til samarbeid ikke «mer egenregi», men sammenslåing, sentralisering eller redusert tjenestetilbud.
Interkommunale selskaper (IKS) gjør det mulig å bygge større og attraktive fagmiljøer innen områder som vann og avløp, brann og redning, IKT og renovasjon.
Her blir det stadig vanskeligere å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse i hver enkelt kommune. Samarbeid gir ikke bare mer effektiv drift, men også bedre kvalitet og større trygghet for innbyggerne – ikke minst i et beredskapsperspektiv.
Trenger god eierstyring
Bekymringen for et «demokratisk underskudd» fortjener å tas på alvor, men den bør rettes mot hvordan eierskapet utøves – ikke mot organisasjonsformen i seg selv.
Kommunestyrene har klare virkemidler til rådighet gjennom eierstrategier, vedtekter og valg av styrerepresentanter. Interkommunale selskaper lever ikke sitt eget liv dersom eierne tar rollen sin på alvor. God eierstyring handler om tydelige mål, åpenhet og kompetanse – ikke om detaljstyring.
Myndigheter har lagt til grunn at vi skal opprettholde et generalistkommunesystem i hele landet. Da er formalisert interkommunalt samarbeid avgjørende for å opprettholde gode og likeverdige tjenester.
Dette er ingen ny erkjennelse, men noe som gjentatte ganger er bekreftet i offentlige utredninger og forskning.
Utfordringen fremover er derfor ikke å «rydde bort» interkommunale selskaper, men å styrke eierskapet, kompetansen og samspillet mellom kommunene og selskapene de eier. Da får vi mer robuste, bærekraftige og demokratiske tjenester – til beste for både lokalsamfunn og innbyggere.
(Dette innlegget er tidligere publisert i Kommunal Rapport.)