Samfunnsbedriftene Brann og redning har vært på Stortinget for å gi innspill til den pågående behandlingen av stortingsmeldingen om brann og redning. Denne gangen sto opposisjonspartiene for tur. Snart treffer vi også regjeringspartiene for å levere samme budskapet.
Det var 14. mai at Samfunnsbedriftene Brann og redning møtte Høyre, Venstre og FrPs fraksjoner i justiskomiteen for å gi innspill om stortingsmelding 16 (2023-2024) «Nærhet, lokalkunnskap og rask respons i hele landet».
Dette et viktig dokument da det 15 år siden sist brann og redning ble behandlet i full bredde på Stortinget, og det kan bli lenge til neste gang.
Fra Høyre møtte vi Sveinung Stensland og Ingunn Foss, Venstre var representert med rådgiver Julie Østengen og fra Fremskrittspartiet møtte vi komiteleder Helge Andre Njåstad.
Senere i mai møter vi Senterpartiet og forhåpentligvis Arbeiderpartiet på besøk hos Nedre Romerike brann- og redningsvesen for å synliggjøre hva samarbeid gir av merverdi for store og små kommuner i en region.
Rundt halvparten av kommunene samarbeider i dag om brann. Men der hvor behovet er størst – i Distrikts-Norge, og særlige de to nordligste fylkene – er det mindre samarbeid på brannområdet.
Beredskap krever samarbeid
Vårt hovedbudskap til alle vi har møtt i Justiskomiteen har vært at kommunene i større grad må samarbeide hvis de skal gi tilnærmet likeverdige tjenester til befolkningen over hele landet. Dette er særskilt viktig innenfor området beredskap og brann og redning.
Vi er ikke alene om å hevde dette. Over de siste årene er det blitt trukket fram i utredningene til flere utvalg og kommisjoner:
- Generalistkommuneutvalget, som tok for seg hvilken modell man bør ha for oppgaveløsning på kommunalt nivå,
- Normanutvalget, som så på prognosene for befolkningsutviklingen framover,
- Totalberedskapskommisjonen, som analyserte den helhetlige beredskapen i landet, deriblant den kommunale beredskapen inkludert brann og redning.
Alle er entydige på at kommunene må samarbeide for framover å være i stand til å levere basale tjenester og god beredskap for egen befolkning.
Ambisjon om bedre tjeneste
– Samarbeid vil være nøkkelen til å realisere flere av de ambisjonene som regjeringen omtaler i meldingen deriblant heltidsledelse på brannsjefs-, leder forebygging- og leder beredskapsnivå, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.
– Om vi skal få etablert en grunnportefølje av oppgaver som det er forventet at alle brannvesen skal kunne løse, og klargjøre hva som må løses på regionalt nivå, vil samarbeid tvinge seg fram, avslutter han.
Vi fikk også forståelse fra opposisjonspolitikerne for at det er nødvendig å skape regionale og nasjonale styrings- og støttestrukturer som er helt fraværende i dag. Mangelen på slike strukturer ble veldig synlig i håndteringen av leirraset på Gjerdrum nyttårshelgen 2020 og under uværet «Hans» høsten 2023.
I en evaluering gjennomført av Hallingdal brann- og redningstjeneste, pekes det nettopp på fraværet av et regionalt beslutningsnivå i brann og redning som kan allokere ressurser på tvers av kommunegrenser.
Hendelser kan ramme samtidig
Det etterlyses også et nasjonalt nivå, som gjerne må være Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, med delegert myndighet til å styre ressurser på tvers av regioner og landsdeler når man har flere hendelser samtidig.
Vi kommer til å bruke tiden fram til sommerferien og høsten til å følge opp meldingen overfor Stortinget og regjeringen. Det gjenstår mye som skal avklares og utredes i meldingen, så arbeidet har bare så vidt begynt.