Skjermdump av regjeringens pressekonferanse om nytt kraft- og industriløft for Finnmark, med statsminister Jonas Gahr Støre, Olje- og energiminister Terje Aasland og Finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
Regjeringen vil godkjenne konsesjon til nye høyspentlinjer i Nord-Norge. Det vil bidra til klimakutt, næringsaktivitet og arbeidsplasser.
- Dagens nyheter vitner om at regjeringen tenker koblinger mellom god energi-, klima-, og distriktspolitikk. Det viser at det grønne skiftet skaper arbeidsplasser i hele landet. Det er positivt. Slikt ønsker vi oss mer av, sier Truls Wickholm, direktør for Samfunnsbedriftene Energi.
Den 8.august holdt regjeringen pressekonferanse på LNG anlegget til Equinor i Hammerfest, hvor de lanserte sin nye plan for kraft- og industriløft i Finnmark.
- Det er gledelig at regjeringen kommer med planer for større elektrifisering og industriløft av Finnmarksregionen, samtidig som man reduserer et av Norges største punktutslipp på Melkøya, sier Wickholm.
Regjeringen sier at manglende nettkapasitet og anstrengt kraftsituasjon er store hindringer for videre vekst og utvikling i regionen. Derfor har de besluttet å godkjenne ny 420 kV ledning fra Skaidi til Hyggevatn, og en ny 132 kV ledning fra Hyggevatn til Melkøya. Den nye nettkapasiteten kan gi betydelige forbedringer i nettet og sørge for en forbedret robusthet.
Får beskjed om å prioritere Nord-Norge
Regjeringen vil ha rask utvikling av planene i Nord-Norge. NVE har fått marsjordre om at konsesjonssøknader for nett og kraftproduksjon knyttet til Nord-Norge skal prioriteres. Samtidig er Olje- og energiministeren klar på at han vil sikre at Statnett prioriterer nettet i det nordlige området.
- Dette viser for alvor at regjeringen ser viktigheten av å ha et robust og godt utbygd kraftnett. Vi håper regjeringen ikke glemmer det i diskusjonene om endringer av nettreguleringen, sier Wickholm.
Regjeringen setter også mål om at det nye kraftnettet skal være på plass innen 2030. Samtidig er de tydelige på at ny kraftproduksjon også vil følge. Innen 2030 kan 670 MW med ny kraft kan komme på plass i region, mens hele 3000 MW kan stå klar over litt lenger tid - gitt godkjent konsesjon.
God næring- og distriktspolitikk
Regjeringen mener tiltakene deres vil legge grunnlaget for videre vekst og investeringer i milliardklassen i Finnmark. Investeringer knyttet til Snøhvit Future er alene anslått å være omkring 13 milliarder. Samfunnsbedriftene Energis medlem, Hammerfest Energi er tett på elektrifiseringsprosessene som foregår.
- Vi er stolte over å ha medlemmer som er sentrale i dette viktige arbeidet, sier Truls Wickholm.
Leder av Hammerfest Energi, Gudrun Rollefsen, viser oversikten over kraftnettet i Hammerfest på styresamlingen til Samfunnsbedriftene Energi.
Gudrun Rollefsen er leder for Hammerfest Energi og sitter i styret til Samfunnsbedriftene Energi. Hun mener dagens nyheter er viktig for fylket.
- Linjene er helt avgjørende for å kunne få til ny industriaktivitet og ny kraftproduksjon i fylket. Men det er viktig at slike prosesser skjer i nær dialog med berørte parter. Her må alle bidra til løsninger og jenke seg, slik at fellesskapet får på plass den infrastrukturen all ny aktivitet krever, sier Rollefsen.
Nytt nett og investeringer i Finnmark vil også være et distriktspolitisk tiltak som sørger for at unge blir boende i regionen, ifølge regjeringen.
- Vi gleder oss over tiltak som tiltrekker unge til lokalsamfunnene. Ny kompetanse og tilgang til arbeidskraft i distriktene er helt essensielt for medlemmene våre som skal sørge for lys i pæra, sier Wickholm.
Kutter store utslipp
Bedre nett er ikke bare et bra tiltak for ny industri og lokalsamfunn. Tiltaket vil også føre til store utslippsreduksjoner for Norge. Noe av den oppgraderte nettkapasiteten vil sørge for full elektrifisering av Hammerfest LNG. Anlegget er et av Norges største punktutslipp av CO2. Elektrifisering av anlegget betyr at Norge kan kutte klimautslippene sine med 850 000 tonn CO2 per år.