Mener utjevning av nettleien er viktig

Det har vært en hektisk tid på begynnelsen av året med møter med flere sentrale politikere fra både Stortinget og departementer. I forrige uke hadde Samfunnsbedriftene Energi møte med statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet.

Bakgrunnen for vår hyppige møtevirksomhet er at grunnarbeidet med statsbudsjettet 2025 gjøres allerede fra januar 2024.

Da er det gode muligheter for å komme med kloke innspill til hva regjeringen bør prioritere. Allerede i mars vil mange av de tidligere innspillene fra departementene kuttes bort, og i august blir rammene for det endelige statsbudsjettet i stor grad ferdigstilt.

Det er ingen hemmelighet at en utjevningsordning av nettleien har vært en viktig sak for Samfunnsbedriftene Energi i lengre tid. Det er fortsatt store forskjeller i nettleien til folk i Norge, og det mener vi er urettferdig. Det er jo en ønsket politikk at hele landet tas i bruk.

Derfor ble det jubel da det ble skrevet at en utjevningsordning var en tydelig prioritering i regjeringens Hurdalsplattform. Likevel har pengene til en ordning som monner foreløpig uteblitt.

Samfunnsbedriftene Energi mener at dette enklest kan gjøres ved at man bruker en mindre del av elavgiften for å finansiere en ordentlig utjevning for folket. En slik ordning kan også sikres gjennom at man gir den som en overslagsbevilgning.

Statssekretæren var enig i at det er gode argumenter for en utjevningsordning.

Like før jul sendte Samfunnsbedriftene Energi et brev til da kalte «Olje- og energidepartementet». I brevet ble det stilt spørsmål om statsråd Terje Aasland mener at dagens økonomiske regulering av nettselskapene vil sikre at Norge har nok nett til å nå klimamålene.

I møte med Energidepartementet utfordret vi statssekretæren på samme problemstilling. Statssekretæren var enig i at det er prekært å sikre nok nett.

Samtidig gjentok hun at regjeringen har tatt grep for å sikre hurtigere utbygging. Blant annet har regjeringen lansert en handlingsplan for raskere nettutbygging. En prioritering av prosjekter ved bruk av et modenhetskriteria, ble også nevnt som motsvar.

Samfunnsbedriftene Energi utrykte at vi er glade for at regjeringen har kommet med tiltak, men vi var tydelige på at det ikke er nok.

Likefullt som vi trenger mer strømnett, må vi også ha mye mer kraftproduksjon. Samfunnsbedriftene Energi mener at regjeringen må ta ansvar for å sikre at dette skjer. I neste års statsbudsjett er det mye rom til å påvirke.

Samfunnsbedriftene Energi tok tydelig opp at et sterkere offentlig eierskap er et virkemiddel for å få fram mer kraftproduksjon på land. Dette er noe som også ble vedtatt på landstinget til Arbeiderpartiet i 2023.

Her kan staten legge godt til rette med ordninger for at kommuner kan ta en eierposisjon for ny kraftproduksjon.

Sist, men ikke minst, må regjeringen senke skattenivået for fornybar energi – da spesielt for vannkraft. Siste skatteskjerpelse for vannkraften var en konsekvens av en ekstraordinær situasjon i kraftmarkedet, en situasjon som i stor grad er over.

Nå gjelder det å se fremover og få opp investeringsnivået. Regjeringen har allerede fjernet sitt selvpåførte «høyprisbidrag». Nå må de også senke grunnrenteskatten. Det bør minst være på skattenivået fra før strømpriskrisen inntraff og bli der.

Et slikt nivå må ligge stabilt for at man påny skal kunne tiltrekke seg investeringer.