Formålet med møtet var å øke innsikten og forbedre sikkerheten i en skjerpet sikkerhetspolitisk tid. Statsministeren påpekte at Norge, med sin beliggenhet og store sivile flåte, har både et særskilt ansvar og en viktig rolle å spille innen maritim sikkerhet.
Han understreket også at vi har fått en utvidet rolle etter at Finland og Sverige gikk med i NATO.
Også forsvarsminister Bjørn Arild Gram var opptatt av havnenes rolle. Han påpekte at sentrale havner må beskyttes blant annet ved å styrke Heimevernet.
Han viste også til at anløpsforskriften, som nå er ute på høring, vil skjerpe inn. For å opprettholde en akseptabel grad av kontroll med anløp til havner i norsk territorialfarvann, foreslås det at størrelseskravet for fartøy omfattet av melde- og rapporteringsplikten ved anløp etter forskriften reduseres fra dagens 24 meter til 15 meter.
Havner stadig viktigere
– For Norske Havner var det viktig å understreke den viktige rollen havnene har både for sivil og militær beredskap, ikke minst etter at NATO ble utvidet med Sverige og Finland, sier styreleder Ingvar M. Mathisen i Norske Havner.
Han tok også opp behovet for økonomiske avklaringer rundt det å styrke havnenes rolle.
Videre poengterte han hvor viktig det er å få på plass havneberedskapsforskriften, som peker ut de havnene som er av særlig forsvarsmessig betydning.
– Denne forskriften legger rammene for det videre arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i havnene. Det er vanskelig å komme videre på dette området, før denne forskriften er på plass.
Han ga uttrykk for at det er rart at ikke havnene får uttale seg om hvilke havner som er av særlig betydning.
– Det er ikke sikkert Forsvaret kjenner alle kapasiteten i de norske havnene.
Trusselen fra øst
De hemmelige tjenestene, Forsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) var veldig tydelige på trusselbildet.
Det er først og fremst Russland som er den største utfordringen for Norge på kort sikt. Dette henger sammen med den pågående krigen i Ukraina og de sanksjonene som er satt i verk i den forbindelse.
Det gjør at russiske interesser jobber på mange vis for å sikre egen økonomi, hente informasjon om militære og sivile ressurser og svekke støtten til Ukraina. Her er blant annet sivile fartøy noe en følger nøye med på.
– NSM var spesielt på at havnene er et prioritert området for de å jobbe inn mot fremover, forteller Kjell-Olav Gammelsæter, Norske Havners direktør som også deltok på møtet.
Kina har en noe annen agenda. De ønsker å bygge seg opp som en stormakt generelt sett og gjør dette blant annet gjennom å utfordre den gjeldende sjøretten. Det kan på sikt påvirke norsk sivil maritim næring.
Utenlandsk besetning
Et tema det ble brukt mye tid på å diskutere var bruk av utenlandsk besetning. Både russiske og ukrainske sjøfolk var helt vanlig inn til invasjonen i Ukraina i 2022.
Rederiorganisasjonene og Sjøfartsdirektoratet poengterte at dette er noe som det jobbes aktivt med, men at skifte av mannskap det må skje gradvis.