Brann- og redningstjenesten tar stadig flere helseoppdrag:
Mangler avtaler, avklaringer og finansiering
Foto: Jill Johannessen
Skrevet av:
Steinar Q. Andersen
Publisert:
24. november 2025
– Det er behov for å rydde opp i gråsonen mellom statens og kommunenes ansvar for helseoppdrag. Oppdragene øker, men samarbeidet preges av manglende avtaler, utydelige bestillingslinjer og uklar finansiering.
Det sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.
Tidligere i høst ble det gjennomført en kartlegging blant medlemmene om deres håndtering av helseoppdrag.
– Både staten og kommunene har et akuttmedisinsk ansvar overfor innbyggerne, og det er nødvendig å få ryddet i ansvar og roller på dette området. Flere etterlyser en oversikt over hvilke avtaler som regulerer brann- og redningstjenestens bistand i helseoppdrag, og hvordan ansvar og kostnader fordeles mellom stat og kommunene, sier Gjølberg Karlsen.
Trenger klarere rammer
Undersøkelsen er besvart av 23 selskaper som dekker brann- og redningstjenester for om lag 40 prosent av Norges befolkning, og viser et klart behov for mer avklarte rammer rundt akutthjelperordningen.
Det er stor variasjon i omfanget av helseoppdrag. Noen brann- og redningstjenester håndterer rundt 21 slike oppdrag i året, mens andre rykker ut på over 550 – selv om helseoppdrag ikke inngår i deres lovpålagte oppgaveportefølje.
Funnene peker i samme retning som nasjonal statistikk fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): Helseoppdrag har økt jevnt de siste årene og passerte 7.000 oppdrag i 2024.
Mange av oppdragene er i utgangspunktet spesialisthelsetjenestens ansvar, men utføres likevel av kommunalt organiserte brann- og redningsmannskap.
– Det reiser et legitimt spørsmål: Er dette et rettferdig og bærekraftig ansvarsskifte – og bidrar det over tid til å undergrave behovet for spesialisthelsetjenestens egen tilstedeværelse lokalt og regionalt, spør Gjølberg Karlsen.
Uklart avtaleverk
Undersøkelsen viser at avtalesituasjonen varierer mye mellom de ulike brann- og redningsselskapene:
- Kun 8 av 23 oppgir at de har skriftlig avtale med helseforetaket.
- Bare én av respondentene oppgir å ha en avtale som avklarer både ansvar og økonomi.
- Flere selskaper har ingen formelle avtaler, men opererer etter en innarbeidet praksis som har utviklet seg over tid – uten skriftlig forankring eller tydelige avklaringer.
- Mange opplever at kostnadene veltes over på eierkommunene, selv når oppdraget er rekvirert av spesialisthelsetjenesten. Dette slår rett inn i allerede pressede budsjetter, som år etter år må kutte i egne lovpålagte tjenester.
Større risiko
Gjølberg Karlsen peker på at manglende avtaler og uavklarte ansvarslinjer øker risikoen både for ansatte og eierkommuner.
– Når brann- og redningspersonell sendes ut på helseoppdrag uten klare avklaringer om ansvar, kompetansekrav og økonomi, settes kommunene i en vanskelig situasjon, sier han.
Samfunnsbedriftene Brann og redning understreker tre hovedutfordringer:
- Kommunene håndterer kritiske oppdrag uten at finansiering følger med.
- Brann- og redningspersonell blir sendt ut på oppdrag som krever annen fagkompetanse enn de er trent for, noe som utfordrer både sikkerheten og ansvarsforhold.
- Ulik praksis mellom selskaper og regioner skaper uforutsigbarhet, og svekker rettssikkerheten for både innsatspersonell og innbyggere.
I tillegg gjør dagens rapporteringssystem (BRIS) det vanskelig å få en reell oversikt, ettersom det ikke skiller tydelig mellom oppdrag som tilhører spesialisthelsetjenesten og kommunale oppgaver.
– Dette bidrar til ytterligere uklarhet og svekker grunnlaget for nasjonal oversikt, sier Gjølberg Karlsen.
Nasjonal avklaring
Samfunnsbedriftene Brann og redning mener funnene tydelig viser behov for å rydde opp i rammene rundt akutthjelperordningen generelt og helseoppdrag spesielt.
– Vi vil følge opp problemstillingen både i dialog med myndighetene og i vårt arbeid mot medlemmene. Disse utfordringene må inn i det videre arbeidet med tilsyn, veiledning og nasjonale føringer, sier Gjølberg Karlsen.
Han peker på fire nødvendige grep:
- Etablere tydelige og forpliktende avtaler mellom kommuner og helseforetak for bruk av brann- og redningstjenesten i helseoppdrag.
- Sikre finansiering somfølger oppdraget, slik at kommunene ikke blir sittende med regningen for spesialisthelsetjenestens rekvirerte bistand.
- Avklare ansvar, kompetansekrav og rollefordeling nasjonalt, slik at personell ikke havner i oppdrag eller situasjoner de ikke er trent for.
- Forbedre rapporteringen, slik at det tydelig fremgår hva som er statens og kommunenes ansvar for helseoppdrag.
Tydelig signal
Brann- og redningstjenesten har én lovpålagt hovedoppgave: å forebygge og håndtere brann, ulykker og andre akutte hendelser.
Utviklingen går nå i en annen retning: De siste årene har andelen helseoppdrag økt markant, noe også denne undersøkelsen bekrefter.
– I enkelte kommuner med akutthjelperordning utfører brannvesenet nå over 40 prosent av helseinnsatsene. Dette utfordrer brannvesenets kjerneberedskap, sier Gjølberg Karlsen.
Han sier at situasjonen er særlig krevende utenfor de større byene, der ambulansedekningen er lavere og legevaktene dekker store geografiske områder med få leger på vakt. Samtidig er det også økt bruk av brannvesenet til helseoppdrag i byene.
– Brann- og redningstjenesten er en viktig og ofte avgjørende ressurs ved akutte hendelser, men dagens ordning gir et uryddig og uforutsigbart ansvarsforhold. Vi trenger tydelighet, forutsigbarhet og rettferdighet i hvordan oppdrag bestilles, utføres og finansieres, sier Gjølberg Karlsen.
Samfunnsbedriftene Brann og redning vil fortsette å følge opp medlemmenes erfaringer, og arbeide for en ordning som både styrker den samlede beredskapen og sikrer gode rammevilkår for de som utfører oppdragene.
Les mer om
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
7439 Trondheim
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222