– Må investere for å nå bærekraftsmålene

Denne uka leverte Samfunnsbedriftene sitt høringssvar til stortingsmeldingen om bærekraft som Erna Solbergs regjering sendte ut på høring i sommer. Stortingsmeldingen er regjeringens plan for hvordan Norge skal nå FNs bærekraftsmål innen 2030, og meldingen skal nå behandles i Stortinget.

– Vi ønsker å bidra til at Norge når bærekraftsmålene. Men det krever at regjeringen og Stortinget er villige til å iverksette nødvendige tiltak, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Han skal delta på høringen i Stortinget på tirsdag, og der vil han legge vekt på at det blir økonomisk krevende å nå alle målene.

– Norge skårer høyt på bærekraftsmålene som omhandler økonomi og velferd. Samtidig er det nettopp høy levestandard som gjør at Norge skårer dårligere på målene som handler om klimautslipp og ansvarlig forbruk og produksjon, sier Brevik.

– Regjeringen har en ambisjon om at Norge skal bli et foregangsland i omstilling til en mer sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Det krever store investeringer, blant annet for de kommunale avfallsselskapene som har en sentral rolle for å øke utsortering av materialer.

Dersom Norge skal nå kravet om 65 prosent materialgjenvinning innen 2035, vil det kreve investeringer i størrelsesorden 1,2 til 2,2 milliarder kroner hvert år bare i ettersorteringsanlegg. Det går frem av rapporten «Økte krav til utsortering av avfall», som er utarbeidet av Menon Economics.

– Derfor er det viktig med finansieringsordninger som likestiller kommunale og kommersielle aktører. Det må utformes målepunkter for investeringer i grønn infrastruktur i avfallsbransjen uavhengig av eierskap, sier Brevik.

OECD har nylig beregnet at det vil bli behov for opp mot 4200 milliarder dollar i investeringer for å nå bærekraftsmålene innen 2030.

– Når vi vet at det blir behov for store investeringer på mange områder, er det nødvendig med et estimert anslag for hva det vil koste å oppnå de ulike bærekraftsmålene i Norge. Vi trenger en diskusjon om rapporteringssystemer som viser hvordan Norge samlet når målene, sier Brevik.

I høringssvaret til regjeringen lister Samfunnsbedriftene opp en rekke tiltak som kan bidra til at vi når bærekraftsmålene. Blant dem er å gjøre sjøtransport konkurransedyktig med veitransport, og en økt satsing på fornybar kraft.

– I dag står transportsektoren for 60 prosent av klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Samtidig vet vi at sjøtransport har betydelig lavere utslipp enn veitransport. Allerede med dagens skipsteknologi er den 50-70 prosent lavere. Det ligger et stort potensial i økt godstransport langs kysten, men det krever innføring av veiprising og sterkere virkemidler for godsoverføring, sier Brevik. 

– Fornybar kraft utgjør allerede en stor andel av den norske energimiksen, men det er fortsatt stort potensial for mer kraftproduksjon. Det krever imidlertid store investeringer hvis vi skal ha mer vindkraft på land eller til havs, eller oppgradere og bygge nye vannkraftverk.

Brevik sier at Samfunnsbedriftene støtter regjeringens plan om å sette ned en energikommisjon for å styrke produksjonssiden.

– Flere steder i landet er nemlig strømnettet for dårlig til å håndtere utbygging av mer kraftproduksjon og ren energiforsyning til industrien.

Også for vann og avløp er det behov for en stor innsats. Ifølge en rapport som SINTEF og Norconsult har utført for interesseorganisasjonen Norsk Vann, er det et investeringsbehov på nesten 332 milliarder kroner i de kommunale vann- og avløpsanleggene fram til 2040. 

Brevik er imidlertid opptatt av at slike investeringer må følges av endringer i selskapsstrukturen.

– Tekniske tjenester bør i større grad løses på tvers av kommunegrensene, gjerne gjennom interkommunale selskaper (IKS). Vi mener at større selskaper er bedre rustet til å sikre rent og trygt drikkevann. Vannforvaltningen er i dag svært fragmentert i både lovverk og politisk ansvar. Vi mener derfor regjeringen må vurdere å samle hele vannforvaltningen i ett departement.

Brevik forteller at arbeid med bærekraftsmålene ikke bare handler om selve målene. Det er også snakk om å håndtere konsekvensene som er utgangspunkt for at målene ble nedfelt, ikke minst på klimaområdet.

– Kommunenes beredskapsansvar og brann- og redningstjenestens operative evne blir stadig oftere utfordret av klimaendringene gjennom mer ekstremvær med flom og ras, som også kan gi bortfall av strøm og kommunikasjon. Dette øker behovet for ressurser og kompetanse i kommunene og i brann- og redningstjenestene, sier han.

Brevik legger også vekt på at kommunene må settes i bedre stand til å iverksette tiltak som hindrer ekstremvær fra å gi store konsekvenser.

– Det kan for eksempel være forebyggende tiltak som rassikring og håndtering av store mengder vann.