Lise Sirnes Aspenes søkte utfordringer – fant dem i brann og redning

–Det er utrolig mye omsorg for hverandre og for menneskene i gata, forteller Aspenes om OBRE, Oslos brann- og redningsetat. Som treningsglad vestlending elsker hun å kaste seg ut i nye utfordringer, og har blant annet over 30 fallskjermhopp bak seg. Dette kommer godt med når hun som brannkonstabel må bryne seg på krevende situasjoner.

Selv trekker Aspenes frem det gode samarbeidet mellom kollegaene. -Man spiller hverandre gode når man har ulik kompetanse, sier hun om laget sitt.

–Her er det veldig hyggelige folk som ser på deg som en person. Da jeg begynte, ville de først og fremst vite om jeg var en kollega de kunne jobbe med og stole på, legger hun til.

For brann- og redningstjenesten trenger ikke lenger bare folk med muskler og fagbrev. Utfordringene har endret seg. Og når Samfunnsbedriftene Brann og redning jobber for å øke mangfoldet innen brann og redning, er det fordi det kan gi bedre tjenester.

–Det blir stadig flere oppdrag der man må ivareta berørte eller pårørende, forteller Aspenes. Og når noen trenger litt ekstra omsorg under en utrykning, er det ofte noen på laget hennes som blunker lurt og sier: «Dette fikser du Lise».

–Jeg liker å tro at det ikke er fordi jeg er jente, men på grunn av min utdanning, sier hun. Aspenes har nemlig en mastergrad i psykososialt arbeid – selvmord, rus, vold og traumer, med fordypning i vold og traumatisk stress.

–Det å oppleve en traumatisk hendelse i en brann, naturkatastrofe eller terror kan gi sterke reaksjoner hos de berørte. Og denne innsikten preger måten jeg løser den menneskelige delen av oppdragene på. Min utdannelse har gått inn i min personlighet, legger hun til.

Aspenes har tatt en reise for å komme dit hun er i dag. Hun utdannet seg først som førskolelærer, og trivdes godt som det. Men etter mastergraden i psykososialt arbeid fikk hun jobb som miljøterapeut på en akuttinstituasjon i barne- og familietaten.

Likevel glemte hun aldri hvor godt hun trivdes med utfordringene og mestringsfølelsen hun fikk i løpet av sitt år i Forsvaret. Der var hun eneste kvinne i en tropp på 25. -Jeg jobbet beinhardt for å sette meg i respekt, sier hun. Men hun trivdes med kameratskapet, den direkte tonen, den røffe humoren.

På tips fra en venn tok hun opptaksprøven til OBREs aspirantkurs. Der kom hun gjennom nåløyet og ble tatt opp som en av 18 aspiranter. Til slutt ble hun røykdykker i et lag med base på Smestad brannstasjon i Oslo.

Det å være kvinne blant menn har skapt enkelte utfordringer. På grunnkurset måtte Aspenes skifte og dusje i en egen garderobe et godt stykke unna alle de andre – men nær nok til å høre latterbrølene fra guttegarderoben.

–Da er det lett å føle at man går glipp av et kameratskap. Etter et vanskelig case, en hard øvelse, så kan man gå inn i garderoben og le sammen. Det bygger kultur, sier hun.

Humoren kan også bli røff. -Det er helt klart en del av det å gå sammen med så mange menn og så få kvinner. Men jeg har også tøyset, sier hun med et smil, og legger til at det føles som om de som jobber operativt har en av- og påbryter.

Oslo har nå 12 kvinner i operativ tjeneste. -Jeg trives veldig godt med damene i OBRE. Det at det finnes andre kvinner der, endrer stemingen, det blir ikke så mannsdominert, sier Aspenes. -Og noen ganger kan man ha behov for å prate med en annen som er i mindretall.

–De fysiske opptakskravene i OBRE er fullt mulig å oppnå for jenter som er normalt godt trent, fortsetter Aspenes. Samtidig er fysisk styrke kun ett av flere kriterier som skaper en god brannkonstabel.

–I OBRE søker vi kollegaer med flere ulike egenskaper og kvaliteter, som sammen utfyller hverandre med godt samarbeid og kommunikasjon, legger hun til.

På direkte spørsmål om hun er en rollemodell, ler hun litt før hun svarer at hun ønsker å være det: -Jeg vil føle at jeg har noe å tilføre laget og etaten.