Kvotekjøp elektrifiserer ingen havner

Klimasats er statens støtteordning for klimatiltak i kommunene. Den er liten, men den virker. Siden 2016 har den bidratt til rundt 2000 lokale klimatiltak i alle landets fylker, enten det er elbiler i kommunens bilpark, utslippsfrie byggeplasser eller klimakrav i kommunens innkjøp.

Mye av arbeidet gjøres av selskaper som kommunene eier. I Trondheim fikk havna støtte til å undersøke hvordan Brattøra kan bli et energiknutepunkt for utslippsfrie båter og kjøretøy. I Ofoten fikk Hålogaland Ressursselskap støtte til å utrede et biogassanlegg.

Sirkula på Hamar har kommet lengst av de tre. Selskapet lager strøm av gassen fra et nedlagt avfallsdeponi. Med én million kroner fra Klimasats fikk Sirkula også en egen stilling for klimavennlige innkjøp. Klimakrav i innkjøpene (for eksempel å erstatte dieselbiler med biogassbiler), gir et beregnet kutt på 1644 tonn CO₂ over fire år. I alle tre tilfellene gjorde selskapet jobben, men kommunen måtte stå som søker.

Selskapene kan nemlig ikke søke selv. Interkommunale selskaper (IKS) og kommunale aksjeselskaper er utelukket fra ordningen. Det er organisasjonsformen som avgjør, ikke jobben.

Da må kommunen behandle søknaden, stå ansvarlig for tilskuddet og rapportere for et prosjekt den ikke driver selv. Heller ikke den nye ordningen åpner for selskapene. Den er rettet mot kommuner og fylkeskommuner.

Nå forsvinner Klimasats som egen ordning. I forslaget til statsbudsjett for 2027 slås den sammen med Natursats-ordningen og tilskuddet til klimatilpasning. Neste år skal alle tre dele 133 millioner kroner. Det er mindre enn Klimasats og klimatilpasning fikk alene i år, og da er ikke Natursats regnet med.

Samtidig ber regjeringen Stortinget om fullmakt til å kjøpe klimakvoter i utlandet for opptil 26,1 milliarder kroner. Ingen av de pengene kommer til å bygge et energiknutepunkt på Brattøra eller et biogassanlegg i Ofoten.

Det er ikke første gang kommunale støtteordninger er under press. I budsjettforslaget for 2024 ville regjeringen legge ned Klimasats, og for 2025 foreslo den bare 8,1 millioner kroner. Begge gangene sørget Stortinget for at ordningen ble opprettholdt.

Behovet er også større enn potten. I årets søknadsrunde søkte kommunene om nesten 240 millioner kroner fra Klimasats, mens det var 130 millioner å dele ut.

Statlige penger avgjør ofte om et klimatiltak blir noe av. Når kommuneøkonomien er stram, taper klimatiltakene lett mot skole, helse og omsorg. Med en statlig pott å søke fra, er det lettere å få tiltaket gjennom i kommunestyret.

Når klima, natur og klimatilpasning skal konkurrere om de samme pengene, vil noe tape. Samfunnsbedriftene har advart mot dette flere ganger. Natur og klimatilpasning er vanskeligere å måle enn utslippskutt, og taper derfor lettest.

Stortinget behandler budsjettet før jul. Da må politikerne sørge for to ting: Den nye ordningen må få minst like mye som de tre ordningene hadde til sammen i år, slik at natur og klimatilpasning ikke taper. Og de kommunale selskapene som gjør jobben, må få søke selv.