I enkle og mindre sammensatte anskaffelser kan krav og kriterier være mer spesifikke, og rettet mot det enkelte produkt. Disse tiltakene vil bidra til økt sirkularitet og lavere klimagassutslipp.
Samarbeidsprosjektet «Økt bruk av resirkulert plast i offentlige anskaffelser» er finansiert av Handelens Miljøfond. Prosjektet har bidratt i åtte offentlige anskaffelser hvor det er satt opp krav og kriterier til bruk av resirkulerte råvarer.
I en av anskaffelsene er arbeidet kommet for kort til at materialbruken er ferdig kartlagt, men et estimat for de øvrige 7 anskaffelsene viser at dette kan bidra til bruk av ca. 1200 tonn resirkulert plast.
- Mange offentlige innkjøpere synes det er utfordrende å sette krav og finne de rette kriteriene for å øke bruken av resirkulert råvare, sier prosjektleder Kathrine Kirkevaag i Mepex Consult. Hun har ledet prosjektet på vegne av samarbeidspartnerne.
- Andre trenger å vite mer om hvilke produkter som finnes i resirkulert materiale, og spesielt når det gjelder resirkulert plast.
Fra Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs har næringspolitiske rådgivere Daniel Lindvåg og Bård Jørgensen deltatt i prosjektet. De er enige med Kathrine Kirkevaag, men sier det er flere ting som også må på plass.
- Vi tror det blir lettere å sette krav og at etterspørselen vil øke, hvis produsentene får styrket krav om bruk av resirkulert råvare i sin produksjon og at det innføres en materialavgift på ikke-gjenvinnbare materialer. Da får man større volumer med resirkulert råvare og et større marked.
Markedsdialog - et viktig verktøy
Det vil være nyttig å ta i bruk verktøy som markedsdialog for å finne fram til om leverandørene kan tilby produkter i resirkulert plast og til hvilke betingelser, og om det finnes sertifiseringsordninger eller andre måter å verifisere innhold av resirkulert plast i produktene.
- Mange av markedene er fortsatt umodne, så det å oppnå god dialog og kommunikasjon mellom innkjøpere og de som leverer produkter i resirkulert plast er vesentlig for resultatet. Det sier Kirkevaag som sammen med Sølvi R. Haugedal og Anne Christine Meaas i Mepex Consult har jobbet med de åtte anskaffelsene.
- Sammen kan partene komme frem til gode løsninger både når det gjelder produktutvalg og utarbeidelse av konkurransen.
Slik markedsdialog er gjennomført i flere av innkjøpene prosjektet har deltatt i, blant annet innkjøp av avfallssekker til oppsamling av kildesortert plastemballasje.
- Hadde halvparten av Norges befolkning benyttet tilsvarende sekker i 100 prosent resirkulert plast, kunne dette alene bidratt til bruk av 2500 tonn resirkulert plast i året, eller 10.000 tonn i løpet av en kontraktsperiode på fire år.
Private innkjøpere må også sette krav
Prosjektets fokus har vært offentlige innkjøpere. Erfaringene kan overføres til store private innkjøpere, og sett fra et juridisk ståsted, har de enda større muligheter til å fremme gode sirkulære kjøp da de står mer fritt til å velge leverandører i markedet.
- Dette er en mulighet som må utnyttes, for eksempel gjennom et samarbeid med arbeidsgiverorganisasjonene for privat sektor, sier Bård Jørgensen i Samfunnsbedriftene.
En rapport utarbeidet for HMF viser at skal vi nå målet om 50 prosent materialgjenvinning av all plast i Norge innen 2025, må vi finne et marked for 140.000 tonn plast per år.
Store statlige aktører innen samferdsel og bygg- og anleggsbransjen har mulighet til å bidra med en stor andel av dette ved å erstatte jomfruelig plast med resirkulert råvare.
Medlemmene i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs har i flere år satt krav om bruk av gjenvunnet plast i anskaffelser av både søppeldunker- og poser.
- Det gleder oss at Vestfold Avfall og Ressurs (VESAR) og Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) fortsetter å vise at kommunale avfallsaktører ikke bare samler inn plastemballasje, men aktivt bruker resirkulert materiale i sitt eget utstyr og materiell, sier Daniel Lindvåg.
Store mengder plast kan gjenvinnes
Prosjektet kom også fram til interessante beregninger som viser potensialet for resirkulert plast.
- Hadde vi fått avtaler med flere statlige aktører, som eksempelvis Bane NOR om å legge kabelkanaler i 100 prosent resirkulert plast på en strekning på 100 km, ville det ha utgjort et forbruk av om lag 1625 tonn resirkulert plast, eller 68.250 tonn om det ble lagt langs hele jernbanenettet i Norge.
Tilsvarende ville det å bygge tunneler med membran med resirkulert plast i et midtsjikt og tilbehør i 100 prosent resirkulert plast, gitt et forbruk på 7,7 tonn resirkulert plast per km tunnel.
Disse eksemplene viser at potensialet er stort for å øke andelen resirkulert plast gjennom strategiske innkjøp, og slik bidra til at markedene øker og teknologien for gjenvinning utvikles videre.
– Dette viser en tydelig vei til sirkulære verdikjeder for plast. Eksemplene viser potensialet for å øke andelen resirkulert plast ved å sette krav i innkjøpsprosessen, og det bør inspirere både offentlige og private aktører. De kan gjøre mye for å bidra til å sette fart på sirkulærøkonomien, sier Lars Brede Johansen, konstituert fagsjef i Handelens Miljøfond.
Case-samling
For å møte behovet for mer kunnskap om hvordan krav og kriterier kan settes opp i anskaffelsene har prosjektet utarbeidet en casesamling som sammenfatter innkjøpene som er gjort i prosjektet og resultatene av disse.
I tillegg er det utarbeidet en produktpresentasjon som viser produkter som har innhold av resirkulert plast, hvilke effekter bruk av resirkulert plast har og de leverandørene vi har kjennskap til i markedet.
En slik «produktkatalog» vil måtte oppdateres jevnlig, slik at alle som står overfor et innkjøp, har tilgang til kunnskap om gode alternative produkter.
Les presentasjon av casene i prosjektet (pdf)
Last ned oversikt over plastprodukter og leverandører (pdf)
- Ved å dele eksempler på hvordan slike anskaffelser kan gjennomføres, og samtidig , formidle informasjon om produkter med høyt innslag av resirkulert plast, håper vi flere, både offentlige og private aktører, vil etterspørre produkter i resirkulert plast, sier Kathrine Kirkevaag.