Kraftoverskudd i dag er ingen garanti for 2040

Norge har fortsatt kraftoverskudd, men beslutningene som tas i dag, avgjør hvor mye kraft og nettkapasitet vi har i 2035 og 2040. Under Arendalsuka diskuterte politikere, myndigheter, kraftbransjen og industrien hva som skal til for å gå fra kraftdebatt til handling.

Hvordan får vi bygget mer kraft og nett når vi ikke engang er enige om at vi har et problem?

Det var utgangspunktet da Samfunnsbedriftene Energi og IKT og Kraftfylka inviterte til debatt om Kraftpakke 2040 under Arendalsuka.

God tid på papiret

På papiret kan det se ut som Norge har god tid. I 2025 produserte Norge langt mer kraft enn vi brukte. Da er det lett å konkludere med at behovet for mer kraft ikke er særlig stort.

Diskusjonen under arrangementet viste samtidig hvorfor dagens kraftoverskudd ikke gir et tilstrekkelig bilde av situasjonen framover.

Kraftpolitikken kan ikke planlegges ut fra dagens behov alene. Ny kraftproduksjon og større nettprosjekter tar mange år å planlegge og bygge. Beslutningene som tas nå, avgjør derfor hva Norge har tilgjengelig i 2035 og 2040.

Vi mangler en felles retning

Et sentralt tema i debatten var hvordan Norge skal planlegge for det framtidige kraftbehovet.

I Kraftpakke 2040 etterlyser Samfunnsbedriftene Energi og IKT og Kraftfylka en nasjonal plan med tydelige mål for hvor mye kraft og nettkapasitet Norge trenger. Planen må også si noe om hva kraften skal brukes til, og hvem som har ansvar for at målene nås.

– I dag diskuteres kraftproduksjon, nett, industri og nye etableringer ofte hver for seg, sier direktør for Samfunnsbedriftene Energi og IKT, Mona Adolfsen.

– Men det er summen som avgjør om Norge har nok kraft, og om den kommer fram dit den trengs. Det holder derfor ikke å være enige om at vi trenger mer kraft og nett. Ansvaret må plasseres, og noen må følge opp at utbyggingen faktisk skjer i tide.

Noen må ta investeringsbeslutningene

Det kommer mer kraft når noen velger å investere. For at det skal skje, trenger kraftbransjen langsiktige og forutsigbare rammevilkår.

Også dette sto sentralt i diskusjonen under Arendalsuka. Investorer og kraftselskaper må forholde seg til lange prosesser, politisk usikkerhet og et system som i stor grad er rigget for å vurdere begrensninger og grunner til å si nei.

Som NVE-sjef Kjetil Lund uttalte, mer kraft kommer når investeringsbeslutningene tas.

– Nødvendige hensyn skal fortsatt ivaretas. Samtidig trenger Norge prosesser som også gjør det mulig å si ja til prosjektene samfunnet har behov for, sier næringspolitisk rådgiver Tina Melfjord-Piontek, som sammen med fagsjef Eskil Lunde Jensen og Olav Hallset i Kraftfylka har utarbeidet Kraftpakke 2040.

– Uten tydelige mål og politiske prioriteringer øker risikoen for at investeringene uteblir eller kommer for sent.

Fra enighet til gjennomføring

Panelet samlet ulike deler av kraftsystemet og viste at utfordringene ser forskjellige ut avhengig av om man representerer myndighetene, kraftbransjen, industrien eller politikken. Det er heller ikke full enighet om hvilke løsninger Norge bør velge.

– Det var viktig å samle både bransjen, kraftkrevende industri og politikerne for å diskutere hvordan vi faktisk kommer oss videre, sier fagsjef Eskil Lunde Jensen.

– Dagens kraftoverskudd kan ikke brukes som argument for å vente. Norge trenger tydelige mål, klarere ansvar og rammevilkår som gjør det mulig å ta investeringsbeslutninger.

I panelet deltok NVE-sjef Kjetil Lund, Leiv Ingve Ørke fra Lyse, Runar Lia fra Notodden Energi, Trond Olaf Christophersen fra Norsk Hydro, Tore Grobæk Vamraak fra Kraftfylka og stortingsrepresentantene Rune Midtun (Frp) og Mani Hussaini (Ap). Debatten ble ledet av Bjørg Davidsen, nyhetssjef i Europower.

Les mer om Kraftpakke 2040 her

Les mer om

Energi

Tina Melfjord-Piontek

Næringspolitisk rådgiver

988 58 074

Send en e-post