Kommunesektoren må ha beslutningsmakt i nytt Nødnett

I etterkant av saken i Telecom Revy om kommunal representasjon og finansiering, har digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Oldernes Tung understreket at det er både nyttig og helt nødvendig å få med synspunkter fra de mange kommunale brukerne av dagens Nødnett. Det er etter vårt syn et viktig og positivt signal.

Statsråden peker også på at synspunktene vil tas med i det videre arbeidet, med mål om å finne gode løsninger for involvering. Det er en konstruktiv tilnærming, og helt nødvendig i et prosjekt av denne størrelsen og betydningen.

Brann- og redningstjenestene, 110-sentralene, kommunal kriseledelse og øvrige kommunale aktører er bærebjelker i den sivile beredskapen. At disse miljøene involveres i utviklingen av nytt Nødnett er en grunnleggende forutsetning for å lykkes. Vi er derfor fornøyde med at KS er representert i styringsgruppen for utvikling og utrulling av nytt Nødnett.

Samtidig løser ikke involvering alene de underliggende utfordringene knyttet til styring og finansiering. Dagens ansvars- og finansieringsmodell legges i hovedsak til grunn videreført, og det forsterker behovet for å tydeliggjøre hvordan kommunesektoren faktisk skal kunne delta – både faglig og økonomisk – i utvikling og utrulling av nytt nødnett.

Samfunnsbedriftene og KS har hele tiden vært opptatt av at staten bør ta en større del av finansieringsansvaret i den fasen prosjektet er i nå. De andre nødetatene som helse og Politiet har store og tunge direktorater og fagmiljøer i ryggen, mens kommunesektoren er mangfoldig med svært ulike forutsetninger både kompetansemessig og finansielt til å delta i et slikt stort og krevende teknologiprosjekt.

Brann- og redningstjenestene og 110-sentralene er kommunalt finansierte og organiserte tjenester. Selv om Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har fag- og sektoransvar, har de ikke beslutningsmyndighet på vegne av kommunene.

Tilsvarende representerer KS kommunesektoren som interesseorganisasjon, men har ikke hjemmel til å fatte beslutninger på vegne av den enkelte kommune.

Dette innebærer at kommunesektoren som forvaltningsnivå i dag ikke er representert med reell beslutningsmyndighet i prosjektets styringsstruktur, samtidig som det heller ikke er avklart hvordan nødvendige ressurser til deltakelse i utviklings- og utrullingsarbeidet skal finansieres.