I en
artikkel i Anbud365 tar forbundsleder Mette Nord i Fagforbundet til orde for å endre reglene for erstatning ved innkjøpsfeil. Fagforbundet har sendt et brev til næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) hvor de ber om at erstatninger ved offentlige anbud «innrettes på en mer samfunnstjenlig måte».
Fagforbundet peker på at kommuner og andre innkjøpere risikerer å betale vederlag til leverandører som får offentlige kontrakter, i tillegg til erstatning til tilbydere som mener de skulle ha fått oppdraget. Derfor vil forbundet senke kommunenes økonomiske risiko når det blir gjort feil.
Lite handlingsrom
Vi har stor forståelse for kommuner som frykter innkjøpsfeil. Det er ingen heldig utvikling hvis denne frykten samtidig hindrer effektive og gode innkjøp. Men det kan ikke være slik at vi skal senke straffen bare fordi reglene er vanskelige å forstå.
Regelverket rundt offentlige anskaffelser ER kompliserte. Det er imidlertid lite handlingsrom for endringer, ettersom det stort sett er EU-regelverk som ligger til grunn. Det gir heller ingen mening å gi amnesti hvis noen ikke kan reglene. Det vil være dårlig samfunnsøkonomi, siden gode konkurranser nettopp er det som skal gjøre det lønnsomt for innkjøper.
I stedet burde kommunene etablere egne, proffere innkjøpsmiljøer. Det kan for eksempel gjøres gjennom etablering av interkommunalt eide selskaper som kan tenke strategisk rundt innkjøp sammen med sine oppdragsgivere, utføre anbudsprosesser og gjøre innkjøp på vegne av kommunene. I dag er det bare noen få slike innkjøpsselskaper i Norge, men stadig mer komplisert regelverk tilsier at det burde vært langt flere.
Lokal kompetanse
Et interkommunalt eid innkjøpsselskap kan i langt større grad sikre oppdatert kompetanse om regelverket, og samtidig bygge gode rutiner som involverer, forankrer og ivaretar lokale hensyn. Et innkjøpsselskap vil være en sterk faglig rådgiver ved offentlige innkjøp, og vil også kunne ta ansvar for å følge opp avtaleporteføljer. Det er en like viktig bistand til kommunene som hjelp til gjennomføring av innkjøpene.
Det kompliserte regelverket tilsier at det er viktig å bygge lokal kompetanse – også på bestillersiden. Et interkommunalt innkjøpsselskap kan drive kompetansebygging i kommunene som eier selskapet, slik at eierkommunene får en gjensidig nytte av å samle kunnskapen for deretter å dele på den.
Gode offentlige anskaffelser er god samfunnsøkonomi. Derfor kan ikke målet være å gjøre det risikofritt å gjøre feil. Målet må være at norske kommuner gjør best mulig innkjøp for fellesskapets midler.