Samfunnsbedriftene på høring om arbeidsmiljøloven:

Kommunale selskaper må ikke få unødvendig merarbeid

Administrerende direktør Øivind Brevik under høringen i Stortinget. Foto: Stortinget

Skrevet av:

Publisert:

4. januar 2023

Norsk arbeidsliv er preget av faste ansettelser. Så arbeidsmiljøloven må ikke endres på en måte som vil gi merarbeid for mange kommunale selskap. Øivind Brevik var i arbeids- og sosialkomitéen den 4. januar.

- To forslag vil være særlig krevende for våre medlemmer. Det sa administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene til stortingspolitikerne i arbeids- og sosialkomitéen under den åpne høringen på Stortinget.

Det ene problematiske forslaget var å utvide arbeidsgivernes ansvar for å tilby «annet passende arbeid» når et selskap ser seg nødt å nedbemanne. Det andre var å utvide fortrinnsretten til å bli ansatt etter en slik nedbemanning.

Etter stortingsproposisjonen skal dette ikke lenger kun gjelde for selskapet som må nedbemanne, slik praksis er i dag. Når et selskap er del av et konsern, skal plikten utvides til å gjelde hele konsernet.

Kan svekke selskapenes uavhengighet

Dette skal også gjelde for virksomheter i offentlig eie. Og med sitt endringsforslag vil regjeringen regne kommuner som «morforetak» for sine selskaper.

Utfordringene oppstår om et kommunalt eid selskap ser seg nødt å nedbemanne. Da må mulighetene for annet passende arbeid kartlegges. Kartleggingen vil omfatte både eierkommunen og eventuelt i andre selskap som kommunen eier.

Forslagene i proposisjonen bygger på anbefalinger fra det såkalte Fougnerutvalget, som foretok en grundig kartlegging av utviklingen i norsk arbeidsliv.

Ikke kast babyen ut med badevannet!

Kartleggingen (NOU 2021: 9) konkluderer med at det er stor stabilitet i norsk arbeidsliv. Et flertall i utvalget gikk likevel inn for en del endringer i arbeidsmiljøloven, for å være «føre var».

Samfunnsbedriftenes høringsuttalelse til NOU 2021: 9

- Vi mener det grundige kunnskapsgrunnlaget som hele utvalget var enige om, ikke tilsier at det er behov for lovendringer nå, sa Øivind Brevik til arbeids- og sosialkomitéen.

- Forslagene vil uten tvil medføre administrative utfordringer. Samfunnsbedriftenes medlemmer er i all hovedsak små og mellomstore. 65 prosent av bedriftene har mellom 1 og 20 ansatte. Forslaget er mer krevende å etterleve for små bedrifter uten egne HR-ansatte, enn for de store.

Vil ha presisering om unntak for IKS

Når det gjelder interkommunale selskaper, er det ifølge departementet sjelden at én kommune har «bestemmende innflytelse». Og da mener departementet at den nye plikten ikke vil gjelde.

- Vi ber komiteen presisere at interkommunale selskaper er unntatt, slik at man ikke må foreta en vurdering ved hver anledning om en kommune har bestemmende innflytelse og likevel omfattes av plikten.

Brevik ba også om at det samme må gjelde når flere kommuner eier et aksjeselskap eller et annet type selskap. Også dette bør gi fritak fra plikten til å kartlegge annet passende arbeid, samt å gi fortrinnsrett til nytt arbeid, i «konsernet».

- Retten til å ansette er en sentral del av arbeidsgivers styringsrett, og det bør derfor vises til sterke behov og et klart grunnlag for å begrense denne. Vi kan ikke se at slike behov foreligger.

Les mer om

Arbeidsliv og juss

#arbeidsmiljøloven

Forslag om å endre arbeidsmiljøloven

Samfunnsbedriftene holdt innlegg i Stortingets arbeids- og sosialkomité den 4. januar 2023. Prop. 14 L (2022-23) bygger på det såkalte Fougnerutvalgets anbefalinger om å endre arbeidsmiljøloven.

I oktober 2021 leverte Samfunnsbedriftene høringssvar om NOU 2021: 9 - Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering. Fougnerutvalget står bak denne utredningen.

Utvalgets kartlegging av den norske modellen konkluderer med at det er stor stabilitet i norsk arbeidsliv. Bruken av midlertidig ansettelse (8 prosent) og innleie (1,5 - 2 prosent) er stabil.

Andelen selvstendige og bruken av midlertidig ansettelse har gått ned de siste 10-20 årene. Selv om det internasjonalt er tegn til en todeling av arbeidsmarkedet, ser ikke utvalget noen slik tendens i Norge.