Klimapolitikken sliter med troverdigheten

Det regjeringsutnevnte Klimautvalget 2050 skal utrede hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. I den anledning har de invitert publikum til å komme med innspill til arbeidet, som skal munne ut i en offentlig utredning innen 1. november 2023.

Utvalget publiserte nylig en delrapport, og Samfunnsbedriftene leverte sitt høringsinnspill i forrige uke. Administrerende direktør Øivind Brevik legger vekt på at både den forrige og den nåværende regjeringen sliter med troverdigheten i klimapolitikken.

– Det er ingenting galt med målsetningene – der kan man slå fast at regjeringen leverer. De sliter imidlertid med et misforhold mellom mål og virkemidler i klimapolitikken. Det hjelper lite med hårete mål hvis man ikke følger opp med effektfulle tiltak, sier Brevik.

Han trekker fram en rekke eksempler innen bransjene som Samfunnsbedriftene organiserer.

– Myndighetene har satt svært ambisiøse mål for materialgjenvinning, men følger ikke opp med finansiering for å sikre at avfallsselskapene kan investere i anlegg som skal stå for sortering og gjenvinning.

– De har også ytret ønske om å overføre langt mer av godstransporten fra vei til sjø, men stiller med svært beskjedne midler for slik godsoverføring, og legger heller ikke til rette for utvikling av sjøtransport, som allerede er den mest miljøvennlige transportmetoden.

– Og så har de lagt veldig stor vekt på elektrifisering av samfunnet, men serverer verken en kortsiktig eller en langsiktig plan med konkrete tiltak for ny kraftproduksjon. Dette går på troverdigheten løs, sier Brevik.

Samfunnsbedriftene er svært opptatt av overgangen til mer bærekraftige løsninger og en sirkulær økonomi. 

– Hvis skal komme vekk fra en bruk og kast-økonomi og gjennom en omstilling der ressursene blir værende lenger i økonomien, trenger vi systematisk arbeid og målrettede virkemidler. Samtidig er det bare åtte år til bærekraftsmålene skal være innfridd. Dit kommer vi ikke uten investeringer i bærekraftig og god infrastruktur, sier Brevik.

– Det hjelper ikke at Norge skårer høyt på bærekraftsmålene som omhandler økonomi og velferd. Det er nettopp vår høye levestandard som gjør at vi skårer dårligere på målene som handler om klimautslipp og ansvarlig forbruk og produksjon, sier Brevik.