Klimamål uten realistisk energistrategi

På Aps landsmøte i helgen lanserte partiet at de vil kutte klimagassutslippene til Norge med minst 70-75 prosent innen 2035.

– Det er positivt, og noe vi stiller oss bak. Samtidig må et slikt ambisiøst mål følges opp med tilsvarende ambisiøse tiltak, sier direktør Mona Adolfsen i Samfunnsbedriftene Energi og IKT.

– Det nye klimamålet må innebære økt satsing på en storstilt elektrifisering og mer utbygging av fornybar energi og kraftnett. For å få til det, må regjeringen komme med tiltak og incentiver som utløser investeringer.

Adolfsen mener at Ap har tydeliggjort sine intensjoner om å redusere klimagassutslipp, men det er fortsatt uklart hvordan dette skal skje. I partiprogrammet står det at “Norge skal fortsatt ha et betydelig kraftoverskudd”.

– Utbygging av mer fornybar energi er en åpenbar løsning for å sikre kraftoverskudd, konkurranseevne til industrien, og samtidig redusere utslippene. Konkrete planer og tiltak for hvor denne energien skal komme fra, er imidlertid fraværende i Aps planer. Vi etterlyser tydeligere kraftplaner for å bygge oppunder klimaambisjonen, sier hun.

– Vi er imidlertid positive til at partiet vil styrke det offentlige eierskapet i kraftsektoren. Det er spesielt viktig for å bygge ned lokal motstand, blant annet for vindkraft på land.

Adolfsen mener at regjeringspartiet må få på plass en nasjonal energiplan.

– Dette mener vi er helt nødvendig, og noe vi har tatt til orde for flere ganger. En nasjonal energiplan er nødvendig for å koordinere landets energiressurser mer effektivt, sikre tilstrekkelig ny produksjonskapasitet og kraftnett, og balansere behovene til både husholdninger og industri, sier hun.

– Uten en slik nasjonal energiplan, vil Norge streve med å nå sine klimamål i tide, gitt den forventede veksten i både befolkning og industriell aktivitet.

På landsmøtet i helgen ble også «Norgespris» på strøm et tema. I sin tale sa statsminister Jonas Gahr Støre at «strømstøtten var ikke nok for å gi folk trygghet fra svingende strømpriser. Derfor gir vi folk mulighet til å velge Norgespris».

– Ap vil bruke milliarder på å subsidiere kraftforbruket til husholdningene. Det vil etter all sannsynlighet bety at etterspørselen etter strøm øker mer enn nødvendig, samtidig som det demper etterspørselen etter energieffektiviseringstiltak.

– Når Ap samtidig ønsker å få utløst 20 TWh mer fra energieffektivisering innen 2030, er det litt uklart hvordan dette skal gå til, sier Adolfsen.

Hun sier at det er store utfordringer med Norgespris.

– Nettselskapene fått oppgaven dumpet i fanget som følge av politiske valg. Det er noe som strekker seg utover deres vanlige oppgaver, og som de heller ikke får kompensasjon for. Dette er vi sterkt mot, og vi håper partiet tenker seg om for å sikre rettferdig kompensasjon til de som gjør jobben.

Samfunnsbedriftene ser også flere utfordringer.

– Kraftbransjen står allerede med begge beina plantet i arealkonflikter og ulike hensyn til miljø, natur og lokalbefolkningens ønsker. Når klimamålet øker og kraftforbruket skal subsidieres, blir det til slutt bransjens oppgave å bygge nok fornybar energi. Og det mener regjeringen skal skje uten hjelpemidler.

Adolfsen mener bransjen trenger støtte og bistand fra politikerne for å løse oppgavene.

– Omdømmet til bransjen er lavt. For å bygge mer fornybar energi i Norge, må omdømmet løftes betydelig. Da må både politikere og industri bidra.

– Samtidig må bransjen ha stabilitet i rammevilkårene. Regjeringens skattesjokk for fornybarnæringen i 2022 har ikke bidratt til så mange nye investeringer i kraftprosjekter. Vi kan ikke ha det så ustabilt hvis regjeringen ønsker å levere på ambisiøse klimaambisjoner, sier Adolfsen.