Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har sendt ut et forslag til ny forskrift om minimumsavdrag på lån for kommuner og fylkeskommuner. Formålet er å gi utfyllende regler slik at de blir mer tilgjengelige for brukerne og reduserer rettslig tvil.
– Samfunnsbedriftene mener det er positivt med en forskrift som regulerer nærmere hvordan avdragene på lån skal beregnes innenfor de rammene som er trukket opp i kommuneloven og IKS-loven, sier advokat Elen Schmedling Gimnæs i Samfunnsbedriftene.
– Dette gir en klargjøring av hvordan lovreglene skal forstås og kan bidra til en avdragspraksis som er mest mulig lik og i samsvar med lovgivers intensjon. Departementet skriver selv at bestemmelsene om minimumsavdrag «av stor økonomisk betydning for kommunene og fylkeskommunene, siden de påvirker den årlige budsjettbalansen, utviklingen i lånegjelden og likviditeten.
Unntak for KF
I høringssvaret går Samfunnsbedriftene inn for at KF skal få unntak fra reglene om minimumsavdrag, noe departementet på visse betingelser åpner for.
– Samfunnsbedriftene mener at forskriften om minimumsavdrag bør fastsette et unntak for KF, og dette unntaket bør komme fram av en egen bestemmelse i forskriften, sier Gimnæs.
– Det må være kommunestyret som tar stilling om unntaket skal benyttes, og som treffer vedtak om at foretakets avdrag kan være lavere enn beregnet minimumsavdrag.
Gimnæs peker på den særegne stillingen KF har i kommunen som begrunnelse for unntaket.
Forretningsmessig profil
– Flere av dem driver virksomhet med et tydelig forretningsmessig preg, delvis også næringsvirksomhet. De har gjerne ansvaret for oppgaver av en annen karakter enn tradisjonell forvaltningsvirksomhet, og opererer som regel på andre betingelser og med andre mål og rammevilkår enn øvrige deler av kommunen, sier hun.
Gimnæs sier at flere kommunale foretak i dag har ansvaret for havnevirksomhet, kultur og idrett, vann- og avløp, avfall, parkering eller kommunal bolig- eller eiendomsforvaltning.
– Noen av dem fører også regnskap etter regnskapsloven på grunn av næringsvirksomheten. Mange av virksomhetene kan ha investeringsbehov og forretningsmessige eller samfunnsmessige mål på vegne av sin eierkommune som gjør at kravet om årlig budsjettmessig dekning og årlig betaling av minimumsavdrag i enkelte tilfeller kan fremstå som rigid og slå inn i drift og planlegging på en uhensiktsmessig måte, sier Gimnæs.
Hun mener det fra foretakets ståsted kan være behov for en annen eller lengre avdragsprofil enn reglene om årlige minimumsavdrag strengt tatt tilsier.
– For eksempel kan reglene om minimumsavdrag påvirke havneforetakenes økonomiske handlingsrom for planlegging og ivaretakelse av nødvendige transport- og beredskapsfunksjoner.