Delpriser, enhetspriser og lignende detaljer i et tilbud vil ofte anses som forretningshemmeligheter som ikke bør tilflyte konkurrentene da det vil ha konkurransemessig betydning å hemmeligholde disse. Slike priser kan gi innsikt i strategiske forhold som hvilke rabatter som er gitt og hvordan tilbudet er sammensatt. Man kan anta at innsikt i slike opplysninger vil kunne være relevant også i fremtidige konkurranser.
Hovedregelen er at tilbudets totalpris ikke er taushetsbelagt. Klagenemda har ved flere anledninger konkludert med at det er i strid med reglene om etterprøvbarhet og gjennomsiktighet (anskaffelseslovens § 5) å holde tilbake opplysninger om en leverandørs totalpris. Det sagt så kan totalprisen også i noen konkrete tilfeller anses som forretningshemmelighet. Det må i så fall antakelig påvises at denne er det vesentlige konkurranseelementet. Det må også kunne påvises at konkurrentene kan dra nytte av å kjenne denne prisen i senere konkurranser. Dersom prisstrukturen er slik bygget opp at man kan utlede av totalprisen hva enhetsprisene er, vil også taushetsplikt kunne foreligge.
Man kan i vurderingen gjerne forhøre seg med tilbyder, og høre hvordan denne ser på at prisen(e) blir offentliggjort. Dersom tilbyder er av den oppfatning at det vil være ødeleggende for senere konkurranser at man går ut med priser kan dette tillegges vekt – forutsatt at det begrunnes. Det sagt så vil tilbyders syn på saken ikke være tilstrekkelig til å unnta opplysningene fra innsyn. Oppdragsgiver må selv vurdere innsynsbegjæringen, med henblikk til faktorene nevnt over.