Offentlige anskaffelser
Innsynsbegjæringer må som regel svares ut
En innsynsbegjæring må som regel etterkommes, selv om det kan innebære et betydelig merarbeid. Foto: Getty Images / Unsplash
Skrevet av:
Nicolay Biørn-Lian
Publisert:
2. mars 2026
Kommunale virksomheter er som oftest pålagt å levere ut data om offentlige anskaffelser. For å unngå merarbeid, bør de følge kravet om å kunngjøre resultater av konkurranser som er over EØS-terskelverdiene.
Mange av våre medlemmer har i det siste mottatt e-poster med omfattende innsynsbegjæringer i offentlige anskaffelser som er gjort over flere år.
– Begjæringene er ofte svært arbeidskrevende å svare ut, men offentlighetslova er laget slik at innsyn må gis i de fleste tilfellene, sier juridisk direktør og advokat Agnete B. Sommerset i Samfunnsbedriftene.
Medlemmene våre er ikke alene. Ifølge Direktoratet for forvaltning og økonomistyringer (DFØ) har selskapene Myndighetsfakta og Anskaffelsesdata sendt ut flere tusen innsynsbegjæringer i hele Norden.
Bak det hele står svenske Tendium AB, som skal være i gang med å lage en KI-basert plattform for offentlige anskaffelser.
Lovens virkeområde
– Plikten til å etterkomme innsynsbegjæringen er selvsagt avhengig av at selskapene omfattes av loven, sier Sommerset.
– Man er ikke omfattet av loven dersom man hovedsakelig driver virksomhet «i konkurranse med, og på like vilkår som private», jamfør offentleglova § 2.
Ellers er kommunale virksomheter omfattet av offentleglova. Da må de også i all hovedsak etterkomme kravene i en innsynsbegjæring (scroll ned til «Konkret betyr dette» for mer om eventuell mulighet for unntak).
Arbeidskrevende
I den likelydende e-posten som mange har mottatt, bes det om leverandørreskontro for årene 2021, 2022, 2023, 2024 og 2025. Det er snakk om detaljerte opplysninger om blant annet fakturaer, leverandører og vinnere av anbud.
– Disse innsynskravene er neppe i tråd med intensjonen bak offentleglova. Vår bekymring er at mange kommunale virksomheter blir pålagt et betydelig merarbeid ved å svare ut disse forespørslene, sier Sommerset.
– Medlemmene våre er rigget for å utføre sine samfunnsoppdrag på en mest mulig effektiv måte. Derfor har de ofte små administrasjoner og mindre fokus på saksbehandling enn det kommunene har.
– Men det er dessverre slik at man ikke har noen gyldig god grunn til å si nei på generelt grunnlag bare fordi det er arbeidskrevende, eller fordi noen skal bruke opplysningene i kommersielt øyemed.
Konkret betyr dette:
- Med mindre fakturaene avslører noe som er taushetsbelagt (§ 13), så må de anses å være opplysninger som må gis ut
- Det er en liten modifikasjon i offentleglova. § 9:
- Denne gir rett til innsyn i en sammenstilling av databaser. Dette kan være eksisterende sammenstillinger, eller det kan kreves at dere må gjøre en slik sammenstilling
- Det kreves at man må gjøre en sammenstilling hvis det kan gjøres ved en «enkel fremgangsmåte»
- Hvis det innebærer omfattende arbeidsbyrde å gjennomføre en slik sammenstilling av opplysninger, så vil man kunne avslå innsyn med den begrunnelsen
- Også ved slike sammenstillinger vil man måtte gå gjennom og ta ut taushetsbelagte opplysninger
– Når man skal etterkomme en innsynsbegjæring, vil det lønne seg å ha et regnskapssystem der man på en enkel måte kan trekke ut opplysningene som avsenderen er interessert i, sier Sommerset.
Anskaffelsesprotokollene
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har hatt kontakt med selskapet Tendium angående innsynsbegjæringene de har sendt ut.
– Dialogen har vist hvor viktig det er at oppdragsgivere følger kravet om å kunngjøre resultater av konkurranser over EØS-terskelverdiene. I dag kunngjøres resultatet i færre enn halvparten av konkurransene.
Det sier divisjonsdirektør Dag Strømsnes i DFØ.
Han viser til at mange oppdragsgivere besvarer innsynsbegjæringene ved å levere ut anskaffelsesprotokoller, noe det er obligatorisk for oppdragsgiverne å føre.
Disse protokollene skal blant annet inneholde navn på alle tilbydere (fortrinnsvis med organisasjonsnummer for sikker identifisering) og på valgte leverandører.
DFØ fremholder at man også kan offentliggjøre data fra anskaffelsesprotokollene ved å kunngjøre resultater av konkurranser på Doffin.
– Jeg vil anbefale våre medlemmer å gå inn på DFØs nettsider og lese om hvordan man kan imøtekomme innsynsbegjæringer så effektivt som mulig, fortsetter Sommerset.
– Dersom det skulle skape vedvarende merarbeid for våre medlemmer å gi ut slike opplysninger, kommer vi til å følge opp dette interessepolitisk med departementene.
Krav om innsyn
Mange kommunale virksomheter har mottatt e-poster med innsynsbegjæringer om offentlige anskaffelser.
I de fleste tilfeller må man levere de ønskede opplysningene. Men selskap som hovedsakelig driver virksomhet «i konkurranse med, og på like vilkår som private» er unntatt.
Det kan være arbeidskrevende å gjøre denne jobben. Men KS slått fast at man ikke har anledning til å ta betalt.
DFØ anbefaler alle oppdragsgivere å etterkomme kravet om å kunngjøre resultater av konkurranser over EØS-terskelverdiene.
En innsynsbegjæring kan som oftest kan besvares ved å levere ut anskaffelsesprotokoller for de aktuelle innkjøpene.
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
7439 Trondheim
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222