Samfunnsbedriftene ledet debatten i Trondheim

Hvordan kan vi akselerere utbyggingen av fornybar kraft?

Bilde av statssekretær Andreas Bjelland og næringspolitisk rådgiver, Kristian Dahl Larsen

Skrevet av:

Publisert:

21. mars 2023

Samfunnsbedriftene Energi var denne uken i Trondheim for å holde innlegg og moderere debatten på nettverksmøtet «Green Energy Shifter». Til stede var også statssekretær for olje- og energidepartementet, Andreas Bjelland.

«Green Energy Shifters» er en møteplass og nettverk for profesjonelle i fornybarenergibransjen. Hovedarrangementet til nettverket ble arrangert som en del av NTNUs «Energy Transition Week 2023».

Arrangementet bestod av to runder med modererte diskusjoner. Samfunnsbedriftene Energi holdt innlegg og modererte debatten om hvordan vi kan akselerere utbygningen av fornybar energi raskere.

Debatten ble etterfulgt av en tale til forsamlingen fra statssekretær Andreas Bjelland, før det ble åpnet for spørsmål fra salen.

Stort behov for fornybar energi

Samfunnsbedriftene Energi konstaterte at Norge står ovenfor store utfordringer for å nå våre klimamål innen 2030. Norge har redusert våre klimautslipp med omtrent 5 prosent siden 1990, mens vi har mål om å kutte utslippene 50 prosent.

Samtidig ser vi at etterspørselen etter kraft vokser raskere enn produksjonen. Ulike rapporter viser til et kraftforbruk på mellom 159-188 TWh i 2030.

Samfunnsbedriftenes budskap til de 50+ deltagerne som deltok var klart:

- Norge har et stort behov for mye mer kraft om få år. Vi må se på gode tiltak som sikrer veien til mer kraftproduksjon og nett, sa Kristian Dahl Larsen, næringspolitisk rådgiver hos Samfunnsbedriftene Energi.

En av utfordringene er usikkerhet om rammevilkårene for kraftbransjen. Overraskende skatteskjerpelser fra politikerne har skapt investeringsusikkerhet i bransjen.

- I kraftbransjen opererer man med lange investeringshorisonter som krever stabile rammevilkår. Bransjen skal investere milliarder fremover. Overraskende skatteendringer og politisk usikkerhet er det siste bransjen trenger.

Hvordan kan vi akselerere utbygningen?

Samfunnsbedriftene Energi har tidligere fremmet forslag om at Norge trenger en langsiktig energiplan, på lik linje med Nasjonal Transportplan for samferdselssektoren.

- På et nasjonalt plan har vi ment at myndighetene må se på en helhetlig plan for kraftproduksjon og forbruk i Norge. Nå ser vi at etterspørselen løper av gårde fortere enn ny produksjon kan bli stablet opp. Da får vi en ubalanse mellom etterspørsel og tilbud som krever at tiltak iverksettes.

Samfunnsbedriftene har også spilt inn at man må se på tilbudssiden. Dagens praksis med at førstemann som melder seg får tilknyttes til strømnettet, bør ses nærmere på.

- I en tid med knapp nettkapasitet, må vi i større grad prioritere hvilke prosjekter som skal få tilgang til strøm. Vi trenger en prioriteringsliste fra politikerne.

Overkomme folkelig motstand

Det var bred enighet blant deltagerne om at en av de større barrierene for mer utbygging av fornybar energi er folkelig motstand. Uttrykket «not in my backyard» blir ofte brukt om kraftutbygging.

Det betyr at folk kan være positive til fornybar energi, men ingen vil ha det i nærheten av der de bor. Fosen-saken ble også nevnt som et eksempel på folkelig motstand.

- Jeg tror vi må begynne å se på energiomstillingen fra et nedenfra og opp perspektiv. Da er det klart at distriktskommunene og de lokale kraftselskapene står i kjernen. Der er det områder som kan utbygges, de er nærmest behovet til sine lokale innbyggere og de har lokale kraftselskap med rikelig av fornybar kompetanse.

Forsamlingen mente at hvis folk får være med på verdiskapningen er de mer tilbøyelige til å støtte fornybar energi i sitt nærmiljø. Det kan eksempelvis være i form av billig energi eller direkte inntekt fra verdiskapningen.

- Det viktigste er å skape legitimitet og det tror jeg kommunene og de lokale kraftselskapene er best utstyrt for å gjøre. Folk stoler ikke på store utenlandske investorfond, men de stoler på sine lokale kraftselskap. Samtidig bør mer av inntekten forbli liggende i vertskommunene og komme innbyggerne til gode.