Etterkontroll av havne- og farvannsloven av 2019
Havne- og farvannsloven må tåle urolige tider
Kjell-Olav Gammelsæter er direktør i Norske Havner. Her står han foran Stortinget. Foto: Jill Johannessen.
Skrevet av:
Nicolay Biørn-Lian
Publisert:
29. september 2026
Ukraina-krigen. Pandemien. Tollsatser fra USA. En ny sikkerhetssituasjon, sårbare forsyningskjeder og usikre vilkår for handel har endret havnenes virkelighet. Norske Havner har levert høringssvar.
– Det har skjedd mye dramatisk i verden siden havne- og farvannsloven av 2019 trådte i kraft, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.
Han peker på at den største utfordringen med dagens lov er risikoen for at viktig havneinfrastruktur gradvis bygges ned.
Lokale behov for inntekter og arealbruk kan stå i motsetning til nasjonale behov for beredskap, transport og verdiskapning. Da risikerer man at kortsiktige hensyn får forrang fremfor langsiktige interesser.
– Vi trenger rett og slett en offensiv nasjonal havnepolitikk, som også materialiserer seg i en oppgradert havne- og farvannslov.
Viktige havner
I løpet av de siste seks årene, har krig, pandemi og høye tollsatser vist havnenes økte betydning for Norge. Det gjelder vårt økonomiske levebrød, det gjelder vår sivile beredskap og det gjelder vårt forsvar.
– Derfor er det positivt at regjeringen vil ha innspill fra bransjen om hva som bør endres for å sikre at havne- og farvannsloven fungerer etter hensikten og er tilpasset en ny tid.
– Norske Havner har nå levert et fyldig høringssvar. Der har vi tatt med en rekke ting som vi mener er viktige når myndighetene nå ser på om hva som bør endres i loven.
Dette bør endres
Her er en forenklet oversikt over innspillene i høringssvaret vårt. Se selve høringssvaret (lenke i faktaboks) for å få en full oversikt.
- Det bør være samsvar mellom regjeringens arbeid med den maritime strategien og etterkontrollen av havne- og farvannsloven.
- Formålsparagrafen bør tydeliggjøre at mange havner har et regionalt ansvar og nasjonale funksjoner. Det gjelder både å bidra til et konkurransedyktig næringsliv og å legge til rette for sivil og militær beredskap.
- Man bør vurdere om staten skal ta et enda større ansvar for farvannsforvaltningen. Man bør også vurdere om farvannsavgiften er godt nok innrettet med tanke på havnenes oppgaver i dag.
- Det kan være behov for å tydeliggjøre mottaksplikten på områder som berører nasjonale interesser. Det gjelder blant annet muligheten til å nekte anløp eller bortvise skip, adgangsrett for allierte fartøy med atomdrift, og forholdet mellom mottaksplikten og kommersiell havnedrift.
- Man må justere og tydeliggjøre flere sider ved kapitalforvaltningen:
- Det bør tydeliggjøres når et eventuelt utbytte til eierne er tilrådelig sett opp mot tilstrekkelig langsiktig finansiering av drift, vedlikehold og investeringer.
- Det må tydeliggjøres at investeringer på vegne av nasjonen er et statlig ansvar. Satsingen på sikkerhet og beredskap bør ikke gå ut over ordinær drift.
- Man bør vurdere å tydeliggjøre regelverket gjennom en forskrift og veileder.
- Selv om det alt er klart at havnene har en plikt til å støtte Forsvaret ved behov, bør loven i større grad ta inn helheten i både den sivile og den militære forsyningsberedskapen. Det foreslåes også en meldeplikt og mulighet for nasjonal vetorett ved salg eller omdisponering av sentrale arealer.
- Havnene spiller en viktig rolle i overgangen til nullutslippssamfunnet. Man bør derfor sikre at lovens miljø-og klimareguleringer samsvarer med europeiske krav.
Følger opp prosessen
– Havnene langs vår lange kyst er en grunnleggende forutsetning for Norges trygghet og velstand. Og havne- og farvannsloven legger mye av det juridiske og politiske rammeverket for dette, sier Gammelsæter.
– Derfor kommer vi i Norske Havner til å følge opp denne prosessen med myndighetene. Vi må sikre at loven er tilpasset den nye tiden som vi befinner oss i.
Vårt høringssvar
Nærings- og fiskeridepartementet er i ferd med å gjøre en «etterkontroll» av havne- og farvannsloven av 2019. Hensikten er å se om noe i loven bør endres.
Siden loven ble vedtatt, har det vært en betydelig verdensutvikling som både påvirker havnenes hverdag og øker deres betydning.
Last ned (PDF):
Norske Havners høringssvar
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
7439 Trondheim
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222