Havna spiller en viktig rolle i Narviks grønne omstilling

Narvik Havn er av internasjonalt format og Nord-Norges viktigste knutepunkt for logistikk på jernbane, vei, til sjøs og i lufta. Her ligger et cruiseskip til kai. Foto: Narvik Havn

Publisert:

13. februar 2024

Narvik Havn er en stor næringslivs- og samfunnsaktør i regionen. Den sterke påvirkningskraften lokalt og regionalt gjør at Narvik Havns grønne omstillingsarbeid har ekstra store ringvirkninger.

Artikkelen er skrevet av Anja Lillerud i Smart Innovation Norway.

Narvik by har utviklet seg i takt med havna helt siden 1899. Og Narvik Havn KF har nå en ambisjon om å ta en ledende posisjon i omstillingen til en mer sirkulær økonomi.

Etter over et halvt år med målrettet jobbing for å finne konkrete tiltak som kan bidra til en sirkulær økonomi, er rapporten klar.

«Sirkulær havnesatsing» er gjennomført sammen med Vill Energi, Circular Norway og Smart Innovation Norway, og arbeidet har fått innvilget støtte fra Miljødirektoratet.

Prosjektet gjennomføres som en del av samarbeidet Narvik Havn har med Smart Innovation Norway på bærekraftig samfunns- og næringsutvikling.

Som en del av dette forprosjektet, har det vært samarbeid med flere andre aktører og deres sirkulærprosjekt. Oslo Havn har vært involvert med prosjektet «Kysttransport III – sirkulære verdikjeder for avfall».

Havnene i Ofoten, Vesterålen og Lofoten har samarbeidet med Narvik Havn for å se sirkulær økonomi i en større sammenheng i regionen. Målet har vært å kartlegge eksisterende og mulige nye ressursstrømmer i havnene.

– Sirkulærøkonomi er mer enn gjenbruk

I en sirkulær økonomi utnytter man naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt. Omstillingen fra lineær til sirkulær økonomi innebærer endringer i systemer, produksjon, valg av produksjonsmetoder og forbruksmønster.

I løpet av sju måneder fra høsten 2022 har Kenth Kvitvik og Finn Brattli ved Narvik Havn jobbet tett og godt med samarbeidspartnerne for å avdekke hvilke tiltak som må til for å bli en mer sirkulær havn.

– Sirkulærøkonomi er et komplekst begrep og mye mer enn gjenbruk og ombruk. Vi må jobbe med tiltak innenfor mange ulike områder for å lykkes, sier Brattli.

Portrettbilde av middelaldrende mann med blå piquetskjorte og briller.

Finn Brattli i Narvik Havn. Foto: Narvik Havn

Prosjektet har kommet fram til en handlingsplan som kombinerer konkrete aksjoner med mer overordnete tiltak, og en tydelig konklusjon er at det er viktig å jobbe med kompetanseheving og sirkulære anskaffelser på tvers.

8 sirkulære konsepter

Disse mulighetene for nye sirkulære konsepter har blitt identifisert i løpet av prosjektperioden:

Sirkulær bydel i tilknytning til Narvik havn
Utvide arbeids- og inkluderingsbedriften Agenda AS til ombrukssenter
Alternativ framdrift for sjø- og veitransport (fra rapport konsekvensutredning Energiknutepunkt i Narvik)
Øke ombruk av byggematerialer, spesielt betong
System for ombruk av masser
Digital plattform for deling av utstyr og tjenester
Ombruk av isopor fiskekasser
ENØK-prosjekt for vann

– For disse åtte konkrete prosjektene har vi utviklet egne handlingsplaner som omtales nærmere i prosjektrapporten, sier Brattli.

– Vanskelig å få kontroll på alle ressursstrømmer

En sentral del av sirkulær havnesatsing-prosjektet har vært å gjennomgå ressursstrømmene på havna. Av ulike grunner er det ikke enkelt å holde kontroll på alle produkter og råvarer som kommer inn til og går ut av Narvik Havn.

Narvik får mye fisk fra Vesterålen, Lofoten og Troms som går fra skip til jernbane, og dette er en av ressursstrømmene det er knyttet kvantitativ usikkerhet til.

– Det er ikke all data man får fra Statistisk Sentralbyrå, og da må man selv kontakte aktørene og be om tallene. Konklusjonen er at det er vanskelig å få tak i noen av disse dataene, sier Brattli.

I den andre enden av skalaen finner man malmen fra Sverige som går ut av Narvik, og tilsetningsproduktene som kommer inn til Narvik og skal videre til Sverige. Avsender og mottaker i Sverige er gruvedriftselskapet LKAB, som er heleid av den svenske staten.

– Ressursstrømmen til og fra Sverige har vi god kontroll på. Når jeg sier at det er vanskelig å ha oversikt over alt av varer som går over Narvik Havn, samsvarer det med samfunnsanalyser som er gjort for Vesterålen, Ofoten og Lofoten, så dette er ikke unikt for oss, sier Brattli.

Gode eksempler på sirkularitet

Narvik Havn er Nord-Norges viktigste knutepunkt for logistikk på jernbane, vei, til sjøs og i lufta. At havna i Narvik er av internasjonalt format, bekreftes av disse tallene fra 2022:

960 skipsanløp
47 cruiseanløp
65.000 passasjerer
22.480.000 tonn gods

Likevel er potensialet for videre vekst betydelig. I sitt strategidokument har havneledelsen derfor nedfelt at de skal ta en aktiv rolle som samarbeidspartner innenfor prioriterte områder.

– Virksomheten vår krever at framtidig næringsutvikling og logistikkløsninger tar utgangspunkt i grenseoverskridende systemtenkning. Vi skal ha et kommersielt syn på logistikk- og næringsutvikling samtidig som vi tar samfunnsansvar for å bidra aktivt til det grønne skiftet, forklarer Brattli.

Det har resultert i flere gode eksempler på allerede gjennomførte sirkulære prosjekter og annet grønt omstillingsarbeid i Narvik.

Må synliggjøre suksess

Synliggjøring av disse eksemplene har vært en viktig del av prosjektet for å øke bevisstheten om hva sirkulær økonomi er, og at det allerede finnes mange gode og konkrete lokale suksesshistorier man kan inspireres av.

Også Kent Kvitvik fra Narvik Havn har vært tungt involvert i prosjektet. Foto: Narvik Havn.

Blant vellykkede eksempler kan man nevne et framtidsrettet ombruksprosjekt der det regionale avfallsselskapet HRS og arbeids- og inkluderingsbedriften Agenda har gjort det mulig for innbyggerne i Narvik å gi nytt liv til gammelt, men fullt fungerende sportsutstyr.

Utstyret blir solgt i Agendas lokaler i havna under konseptet ReSportsbutikken.

Et annet eksempel er et nytt samarbeid mellom Narvik Havn og HRS der man bruker havna til å skipe ut foredlet husholdningsavfall fra regionen. Dette sendes til en stor sementfabrikk i Sverige hvor det brukes for å erstatte kull som brensel i sementproduksjonen.

Et tredje eksempel er bildelingsløsningen som LKAB nylig har innført. Det går ut på at ansatte deler på et mindre antall arbeidsbiler i stedet for at alle skal ha hver sin bil til å forflytte folk eller gods på LKABs industrihavn.

Samhandling og tiltak

Prosjektet har bidratt til at flere aktører som har aktivitet i havna i Narvik, har fått en felles forståelse av hva sirkulær økonomi er og hvilke muligheter som finnes.

Nå skal Narvik Havn bygge videre på dette grunnlaget og gjennomføre konkrete tiltak som kan bidra til at man lykkes i sine sirkulære ambisjoner.

Til å begynne med skal Narvik Havn sammen med det kommunale eiendomsselskapet Narvikgården konkretisere hvordan den nye bydelen i tilknytning til havna kan bli et sirkulært forbildeprosjekt.

Her skal det innen kort tid lyses ut en arkitektkonkurranse, og ved å gi noen overordnete føringer på sirkulære løsninger, vil man kunne få spenstige og innovative forslag fra mange ulike verdensledende arkitekter.

En annen lavthengende frukt i det sirkulære havnearbeidet vil være for Narvik Havn som grunneier å fortsette å legge til rette for at Agenda og HRS kan lykkes med sine ambisjoner om å utvikle ombruksløsninger for stadig flere produktgrupper.

Kanskje kan dette bidra til at havneområdet blir en plass stadig flere aktører søker seg til for å utvikle smarte og sirkulære løsninger.