Grønt løft i kommunene kan bli dyrt for innbyggerne

Det er kommunale selskaper som sørger for rent vann i springen, trygg strømforsyning, avfallsløsninger og havner for framtiden. Det grønne skiftet er en praktisk jobb som skjer ute i hver krik og krok av landet. Og den jobben er kostbar.

En ny rapport fra Menon Economics, laget for Samfunnsbedriftene, viser at investeringer i vann, avløp og avfall vil koste opptil 7,8 milliarder kroner i året frem til 2035. Dette er i stor grad utgifter som sendes videre til innbyggerne i form av høyere gebyrer.

Et eksempel er EUs reviderte avløpsdirektiv. Det vil kreve mange nye renseanlegg og oppgraderte ledningsnett. Bare for vann og avløp alene, anslås investeringer direkte knyttet til klima- og miljøkrav til 73 milliarder kroner.

På avfallssiden skal vi sortere mer. Det er bra for klimaet og bedre ressursutnyttelse, men kostnadene blir betydelige. Nye krav for økt utsortering av plast og mat er beregnet til å koste mellom 1,25 og 2,2 milliarder kroner i året, avhengig av metode. I tillegg kommer nye krav til utsortering av tekstiler og nye henteordninger.

Likevel finnes det knapt støtteordninger for kommunale selskaper som må gjøre disse investeringene. Igjen er det innbyggerne som må dekke kostnadene – gjennom gebyret.

Og det stopper ikke der. Når det gjelder kraftnett og havner – to helt sentrale områder for grønn næringsutvikling, elektrifisering og transport – finnes det ikke oppdaterte anslag over investeringsbehovene.

Vi står altså midt i en av vår tids største omstillinger, uten å vite hvor mye det vil koste eller hvordan det skal finansieres.

Stortinget har vedtatt ambisiøse klimamål, og det er bra. Men disse målene må følges opp med konkret politikk og økonomisk støtte. Uten nasjonale virkemidler og tilstrekkelig finansiering risikerer vi at kommunesektoren kveles av regningen – eller at nødvendige klimatiltak aldri blir realisert.

Slik kan det ikke fortsette.

Vi mener at både lokale og nasjonale politikere må ha en langt større bevissthet om hva det grønne skiftet faktisk krever av kommunesektoren – og særlig av de kommunale selskapene som eier og driver samfunnskritisk infrastruktur.

Vi trenger oppdatert kunnskap og mer forutsigbare rammevilkår. Og vi trenger statlig støtte til investeringer slik at ikke hele regningen havner på de kommunale gebyrene.

Det er avgjørende for at omstillingen skal oppleves rettferdig – og for å unngå økt motstand mot nødvendige klimatiltak.

Samfunnsbedriftene representerer over 600 kommunalt eide selskaper over hele landet – og er Norges største arbeidsgiverorganisasjon for denne delen av offentlig sektor. Våre medlemmer ønsker å levere på klima- og miljømålene. Men de kan ikke gjøre det alene.

Lokal infrastruktur og bærekraftige lokalsamfunn er også en nasjonal oppgave. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, må staten være med på laget – ikke bare med mål og krav, men også med midler.