Av havnedirektør Cecilie Jonassen, Borg Havn
og direktør Kjell-Olav Gammelsæter, Norske Havner
Hvert år fører Glomma med seg sand, slam og leire ut mot havet. Mye av det legger seg i farleden inn til Borg Havn. Enkelte steder er innseilingen blitt opptil tre meter grunnere siden 1990-tallet.
Det merkes allerede. Skip må gå inn med mindre last enn de kunne. Hver tur blir dyrere, og sjøtransporten blir mindre effektiv. Det svekker konkurransekraften til industrien og næringslivet i Østfold, som er avhengige av havna. Når vannet blir grunt, virvles også forurenset slam opp fra bunnen.
Strategisk viktig
Borg Havn er ikke bare viktig for næringslivet. Havna har en strategisk beredskapsavtale med Forsvaret. Den skal kunne ta imot militært materiell og allierte forsterkninger hvis det blir krise eller krig.
Etter at Sverige og Finland ble med i NATO, har norske havner fått en enda viktigere rolle. Vi skal ikke bare sikre egne forsyninger, men også kunne ta imot og sende videre materiell til våre allierte.
Da kan vi ikke akseptere at innseilingen til en av beredskapshavnene blir grunnere år for år.
Nok planlegging
Utbedringen av farleden har vært planlagt og utredet i mer enn 20 år. Kystverket har vurdert prosjektet som modent for oppstart i 2027. Stortinget har også bedt regjeringen om å følge opp saken.
Likevel er det ikke satt av penger til prosjektet i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Det er vanskelig å forstå.
Regjeringen bruker mer penger på Forsvaret, og det er bra. Men forsvarsevne handler ikke bare om våpen og soldater. Den handler også om at skipene kommer inn til kai.
Norske Havner ber Stortinget sikre penger til oppstart i budsjettet for 2027 og gi Kystverket oppdrag om å starte en forpliktende anskaffelse neste år. Prosjektet må få høyeste prioritet. 20 år med utredning er nok. Nå må det graves.