– Vi er på vei i riktig retning, men tiltakene kommer i feil rekkefølge, sier direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.
– Produsentene burde ha vært på banen allerede, for å ta styringen på en ordning de skal finansiere om kun kort tid. Kommunene bør derfor være forsiktige med å investere i løsninger som kan komme til å endres med produsentansvar på plass.
Sorterer ikke godt nok
Pilotprosjektene som har testet ulike typer innsamling av brukte tekstiler, viser at det er mye ombrukbart i tekstilavfallet. Det betyr at tekstilavfallet må sorteres før noe skal til materialgjenvinning og noe skal til ombruk.
Samfunnsbedriftene mener derfor at det smarte er å sortere én gang på det som husholdningene leverer som tekstilavfall.
Tiltak tidligere i verdikjeden
Ett av målene er å få ned forbruket. Dét skjer ikke med avfallssortering. Da trengs tiltak tidligere i verdikjeden, før tekstilene kastes.
Avsetningsløsningene kommer
Innbyggerne skal ikke sortere for sorteringens skyld, men fordi materialene kan bli til noe nytt. Allerede i høst starter
Norwegian Re:Textile sortering til ombruk og i ulike fibertyper som skal sendes til produksjon av nye materialer.
De er klare til å oppskalere og ta imot fra alle kommuner som vil sortere. Fra før er det kjent at næringstekstilene, for eksempel fra sykehus og hoteller, kan leveres til
Norsk Tekstilgjenvinning AS. Samfunnsbedriftene er svært positiv til at det etableres nedstrømsløsninger, fordi det er avgjørende for sorteringsløsningenes troverdighet. Vi håper myndighetene følger opp med nødvendige støtteordninger og regelverk for å sikre en sirkulær verdikjede for tekstiler.
Ombruksaktører er viktige
Hele Europa går fra en veletablert sortering av klær som kan brukes om igjen, til sortering av alle tekstiler, både brukbare og ødelagte. Det betyr at vi må tenke nytt om innsamling og nedstrømsløsninger.
Det blir rett og slett mye mer tekstiler som skal sorteres. I Norge er anslaget 50.000 tonn tekstiler som i dag kastes som restavfall. Brukbare tekstiler skal helst ikke bli avfall, men byttes, arves og selges. Enten av hver enkelt av oss, eller ved å levere til ombruksaktørene.
Vi trenger også å øke reparasjonskunnskap- og tjenester. Ønsket er at det innbyggerne kaster i tekstilavfallet, faktisk bare er tekstilavfall som er klart til materialgjenvinning.
Produsentansvar tidligst om to år
Både EU og Norge forbereder at produsentene skal få ansvaret for innsamling, sortering, forberedelser til ombruk og materialgjenvinning av tekstiler. Det vil tidligst være på plass om to år. Samfunnsbedriftene mener produsentene bør komme på banen for å være med å utvikle løsningene de vil ha.
Gebyret øker
Mer sortering betyr økte gebyrer når ingen produsenter, eller et velfungerende marked, betaler kostnadene som kommunene har.
Derfor mener Samfunnsbedriftene at kommuner bør velge enkle bringeordninger som møter kravet til innsamling, og der det kommende produsentansvaret kan utvikle løsninger de ønsker, for å nå mål de får.