Går i bresjen for bærekraftig biogassproduksjon i Nord-Norge

Seks avfallsselskap i Nord-Norge har gått sammen om å opprette Rå Biopark, som omtales som det største miljøsamarbeidet i nord. Landsdelen trenger mer fornybar energi til det grønne skifte.

- Biogassanlegget er en unik mulighet for Nord-Norge til å håndtere det organiske avfallet i regionen og samtidig skaffe sårt tiltrengt fornybar energi til transportsektoren, sier Britt M. Limo, administrerende direktør i Remiks.

Anlegget for biogass- og biokullproduksjon er planlagt bygget i Skibotn i Storfjord kommune, som ligger omtrent midt mellom alle de seks avfallsselskapene Remiks Miljøpark, Hålogaland Ressursselskap, Reno-Vest, Avfallsservice AS, Lofoten Avfallsselskap og Finnmark Ressursselskap. Bak Rå Biopark står 26 eierkommuner, mens 41 kommuner fra Lofoten til Nordkapp ønsker å levere matavfallet ved anlegget. Årlig skal anlegget ta imot cirka 60.000 tonn organisk avfall fra husholdninger og næringsliv, avløpsslam og fiskeslam og -ensilasje fra akvakulturnæringen.

- Alle avfallsselskapene som står bak Rå Biopark har et klart mål om å bidra til en langt bedre energiutnyttelse av matavfall og slam enn å lage kompostjord. Gjennom lukkede systemer skal Rå Biopark produsere flytende biogass som tilsvarer mer enn 5 millioner liter diesel eller 50 GWh i året som er det årlige forbruket til 2500 husstander, sier daglig leder Sigve Daae Rasmussen i Rå Biopark.

Rå Biopark har fått tilsagn om støtte fra Enova på 39 millioner kroner til etablering av biogassproduksjon i Skibotn, samt støtte til tre fyllestasjoner og innkjøp av biler som skal gå på flytende biogass på til sammen 18 millioner kroner.

Når det produseres biogass sitter anleggene igjen med store mengder biorest, omtrent på nivå med substratmengden som føres inn i anlegget. Denne bioresten er en næringsrik masse som minner om tynn husdyrgjødsel, og egner seg godt som gjødsel til planter. Men i Nord-Norge og på Vestlandet er jordbruket som kan ta imot gjødsel fra biogassanlegg begrenset. Det har bremset utviklingen av biogassanlegg i disse landsdelene.

- Ny teknologi har gitt oss flere muligheter til å utnytte bioresten på en bærekraftig måte. Planen er å produsere biokull, som er velkjent teknologi i utlandet, men Rå Biopark er første anlegget i Norge som vil ta den i bruk på denne måten. Biokull har mange bruksområder som jordforbedring, tilsetningsstoff i sement, fjernvarme, og i prosessindustrien, sier Limo.

Biokull har den unike egenskapen at den binder CO₂, noe som gir et sterkt bidrag til reduksjon av klimautslipp.

Remiks-direktøren har også stor tro på bio-CO₂ som har et stort bruksområde fra veksthus og kjøling til kullsyreholdig drikke.

- Og så skal vi produsere bio-Co2. Det er et restprodukt når du oppgraderer biogass til flytende biogass. I Nord-Norge i dag så må tilsvarende Co2 fraktes med bil sørfra.

Nylig inngikk Rå Biopark intensjonsavtale med Barents NaturGass om salg og distribusjon av biogass til en verdi av 1,2 milliarder kroner.

Rasmussen omtaler avtalen som en milepæl for nordnorsk næringsliv.

- Nå er vi et langt steg nærmere realisering av bioparken i Skibotn, som vil være et viktig bidrag til det grønne skifte i nord. Endelig investeringsbeslutning tas på senhøsten, sier han.

Barents NaturGass sender årlig ut 2000 vogntog med naturgass fra Melkøya til ulike destinasjoner på Nordkalotten. I avtalen med Rå Biopark skal det samarbeides om utbyggingen av et nettverk med fyllestasjoner i Nord-Norge.

– For oss i Barents NaturGass vil dette bety et paradigmeskifte der vi får inn biogass i produktmiksen vår. For tre år siden var det få som var interessert i å bruke biogass i industrien eller på land- og sjøtransport. Nå skal alle ha det. Derfor er det ekstremt viktig for oss å være en del av dette spennende industriprosjektet i nord, sier salgssjef Mikael Rikstad Iversen i Barents NaturGass.

Etterspørselen etter biogass har økt kraftig etter at Russland gikk til krig mot Ukraina og Europa svarte med å boikotte russisk gass. Tyskland måtte se seg om etter alternative kilder og tråler markedet i Norge og resten av Europa for biogass. Flere biogassanlegg i Norge sender deler eller hele produksjonen sin til Tyskland, som betaler velvillig.

- Vi kunne solgt hele produksjon i det europeiske markedet, men Rå Biopark er et nordnorsk industriprosjekt og eierne har bestemt at gassen primært skal brukes i Nord-Norge for å utvikle landsdelen, sier Remiks direktøren Britt Mathisen Limo.

Daglig leder Pia Farstad von Hall i Biogass Norge bekrefter at etterspørsel etter biogass nå er så stor at dagens produksjonsvolum ikke lenger klare å mette markedet.

- På mange måter har Ukraina-krigen ført til en fortgang i det grønne skifte i Europa. Aldri har etterspørselen etter biogass vært større og knappheten på energi til nye grønne industrieventyr har forsterket troen på at biogass vil bidra til å avlaste et anstrengt energimarked og være et viktig bidrag i fremtidens energimiks, sier von Hall.