Frivillig rydding skjer ikke av seg selv

Denne uka går tusenvis av mennesker ut for å rydde strender, vassdrag, skog og nærmiljø i forbindelse med Strandryddeuka. De bruker fritiden sin på å fjerne avfall som har havnet i naturen. Ifølge Ipsos deltok over 612 000 mennesker i frivillig rydding i 2024. Det viser både hvor stort forsøplingsproblemet er, og hvor sterkt engasjementet er.

Men frivillig rydding skjer ikke av seg selv. Bak rydderne står organisasjoner, friluftsråd, kommuner og avfallsselskaper. De mobiliserer, organiserer og sørger for at avfallet blir hentet og behandlet.

En analyse Prosperastiftelsen gjorde på vegne av Hold Norge Rent, viser hvor store verdier innsatsen skaper. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av frivillig opprydding anslås til mellom 800 millioner og 1,65 milliarder kroner i året. Analysen viser at kun 10 prosent mer frivillig rydding gir om lag 450 millioner kroner lavere kommunale driftsutgifter. Det er god samfunnsøkonomi.

Samtidig går den statlige finansieringen nedover og blir mindre forutsigbar. I 2022 ble det tildelt 53,4 millioner kroner gjennom tilskuddsordningen mot marin forsøpling, mens det kom inn søknader for 165,2 millioner kroner.

I år ble det delt ut i overkant av 27 millioner kroner fra den nasjonale tilskuddsordningen, som er en nedgang i tildelte midler på rundt 49 prosent. Det er dårlig samfunnsøkonomi.

Behovet for opprydding forsvinner ikke selv om bevilgningene reduseres. Konsekvensen er heller at lokale aktører får det vanskeligere med å organisere ryddearbeidet. Kommuner og avfallsselskaper må dekke kostnadene over egne, pressede budsjetter.

Derfor bør vi ikke bare spørre hvor mye det koster å støtte frivillig opprydding. Vi bør spørre hva det koster å la være.

Regjeringen og Stortinget må trappe finansieringen opp til et nivå som dekker det dokumenterte behovet. Det må være midler til å mobilisere frivillige, koordinere arbeidet og håndtere avfallet de samler inn.

Ingen av oss løser forsøplingsproblemet alene. Næringslivet må ta sin del og redusere risikoen for at avfall oppstår og havner på avveie. Produsentansvarsordningene må inkludere krav om forebygging av forsøpling og finansiering av opprydding for produkter som havner i naturen.

Myndighetenes oppgave er å sørge for at forebygging skjer, og skape forutsigbare rammevilkår slik at den viktige innsatsen mot forsøpling kan fortsette.