Sirkulær økonomi:

Fra avfall til ombrukskjøpesenter

Eva Lien viser fram glass i gjenbruksbutikken.

Store verdier blir tatt vare på ved ombruk. Eva Lien, styremedlem i Innherred renovasjon IKS sjekker ut krystallglass. Foto: Jill Johannessen

Skrevet av:

Jill Johannessen

Publisert:

3. mars 2022

På Sirkulas kretsløpspark i Hamar finner du Norges første kjøpesenter basert på ombruk. En bevisst satsing for å beholde verdier i økonomien så lenge som mulig og kutte klimagassutslipp, sier administrerende direktør Grethe Olsbye.

Kretsløpsparken på Hamar tar imot produkter og materialer til gjenvinning, samt har et eget mottak for ombruksartikler. Herfra blir varene som har potensialet for videresalg fordelt på de fem butikkene i Resirkula. Butikkene spenner fra elektro, sport og friluft til interiørbutikker, hver butikk med sitt tydelige businesskonsept og identitet. De fleste tilbyr også reparasjon- og redesign tjenester. I tillegg drifter arbeidsinkluderingsbedriften MjøsAnker kafeteriaen Bite´ti.

- Vi trenger ikke gjøre alt selv, sier Olsbye. Butikkene er drevet av selvstendig næringsdrivende som har kommet til oss med sitt forretningskonsept. Det er viktig at butikkene har bærekraftige konsepter, ikke bare med tanke på miljø, men også økonomisk.

Sirkula gir plass til grønne gründere i sitt ombrukskonsept Foto: Jill Johannessen

FNs bærekraftsmål i praksis

Kretsløpsparken med ombrukskjøpesenter er en del av Sirkulas satsing på å være en miljøvennlig bedrift og støtter opp under en rekke av FNs bærekraftsmål, ikke minst mål 12 som skal sikre ansvarlig forbruk og produksjon. Enkelt sagt handler det om å gjøre mer med mindre ressurser, som også påvirker mål 13 stoppe klimaendringene.

- Skal vi kunne bremse klimaendringene i tråd med politiske mål, må vi omstille oss fra bruk og kast økonomi til sirkulær økonomi, sier Svein Kamfjord, direktør for Avfall og ressurs i Samfunnsbedriftene.

Han legger til at Norge henger etter i denne omstillingen, men berømmer Sirkula for å gå i front for å tilrettelegge for mer ombruk og øke interessen for reparasjon og redesign.

- Sirkula tilbyr en logistikk som tilrettelegger for at ressurser og produkter repareres, gjenbrukes og resirkuleres. Dette er et godt eksempel på FNs bærekraftsmål omsatt i praksis, sier Kamfjord.

På lageret til elektrobutikken: reparasjon av kunders produkter en viktig del av konseptet i tillegg til ombruk. Foto: Jill Johannessen

Høye miljøambisjoner

Sirkula har alltid hatt høye miljøambisjoner. Målet er 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra avfallshåndtering innen 2030, sammenlignet med 2015-nivå. Hva er det viktigste dere gjør for å få til denne reduksjonen?

- Vi har satt i gang en rekke tiltak for å nå dette ambisiøse målet. I tillegg til enda mer til ombruk og materialgjenvinning, skal alle nyinvesteringer benytte miljøvennlige energikilder innen 2025. I 2024 skal tilgjengelig deponigass være utnyttet. I løpet av strategiperioden skal vi også bli en foretrukket leverandør av torvfrie jordprodukter, der hageavfall er nok et eksempel på en ressurs som inngår i nye produkter, forteller Olsbye.

Grethe Olsbye viser frem kretsløpskonseptet til styrene i Innhered renovasjon og Midtre Namdal avfallselskap. Foto: Jill Johannessen

Kildesortering er nøkkelen

Kildesortering er godt innarbeidet i Sirkulas eierkommuner, der Hedmarkingene sorterer ut fem fraksjoner hjemme. Dette gjør at kun 20 prosent av husholdningsavfallet går i restdunken. Ressurser som plast, papir, metall og glass, samt matavfall blir til innsatsfaktorer i nye produkter.

- Innbyggerne betaler kun for størrelsen på restavfallsdunken. Dette motiverer dem til å sortere ut mest mulig av ressursene i avfallet, slik at restavfallet som går til forbrenning blir minst mulig, forteller Olsbye.

I tillegg til å kutte klimautslippene, handler miljøengasjementet om å ta vare på ressursene vi allerede har tatt ut fra naturen. Jordens ressurser er et knapphetsgode.

- Derfor er ombruk og deretter materialgjenvinning så viktig for å redusere uttaket av jomfruelige ressurser, sier Olsbye.

Arbeidsplass hvor elektronikk blir reparert.

Flere av butikkkonseptene legger vekt på reparasjon og redesign i tillegg til ombruk. Foto: Jill Johannessen

Ta de rette valgene

Sirkula jobber kontinuerlig for å redusere sitt miljømessige fotavtrykk. Teknologi, organisatoriske løsninger og kompetanseutvikling er nøkkelord. Men hva anser dere som den største utfordringen eller suksessfaktoren for å lykkes?

- Kompetanseutvikling er kanskje det aller viktigste for kontinuerlig forbedring og for å ta de rette valgene. Men vi kan ikke samle kompetanse i enhver krok. Derfor er samarbeid med andre avfallsselskap på tvers av kommunegrenser og samarbeid med næringsliv en viktig suksessfaktor, sier Olsbye. Hun viser blant annet til Mjøssamarbeidet på håndtering av matavfall i biogassanlegget på Lillehammer.

Olsbye tror også at en form for ettersortering blir nødvendig ettersom det stilles strengere krav til utsorterte materialer.

- Vår vurdering er at vi har meget god utsortering og lite restavfall i regionen, men fordi kravene til de sekundære råvarene blir høyere tror vi nok at det blir nødvendig med en form for ettersortering på sikt. Her kan imidlertid andre få gå foran og finne den beste løsningen, sier hun.

Ombrukssenteret ReSirkula rommer også flere interiørbutikker. Foto: Jill Johannessen

Flere kommer etter

Skal Norge nå målet om å bli et lavutslippssamfunn så er det nødvendig at flere kommer etter med ulike ombrukskonsepter som kan lokke flere nye kjøpegrupper. Derfor har også Stortinget bedt kommunene legge til rette for ombruk.

Samfunnsbedriftene var på omvisning hos Sirkula IKS sammen med styrene i Innherred Renovasjon IKS (IR) og Midtre Namdal Avfallsselskap IKS (MNA), som hadde tatt turen fra Trøndelag for å hente inspirasjon.

- Vi tok turen til Sirkula for å inspirere styrene til å tenke nytt omkring ombruk. Både IR og MNA har lange tradisjoner med ulike løsninger for ombruk og det er en satsing vi ønsker å forsterke ytterligere, sier Asle Hasselvold, som til daglig leder MNA.

- Det fins ikke et enkelt svar på hvordan vi skal løse dette. Etterspørselen og trendene er forskjellige bare mellom to byer som Levanger og Namsos. Da er kunsten å treffe litt her også. Men vi ble inspirerte og ser det går an å satse – både igjennom å hjelpe private ombrukskonsepter i gang og ikke minst dette med reparasjoner, tilføyer Geir Tore Leira, administrerende direktør i Innherred Renovasjon.

Gjenbruksbutikken Sirkula sett fra utsiden.

Geir Tore Leira, administrerende direktør i Innherred Renovasjon, på omvisning hos ReSirkula, som huser fem selvstendige ombruksbutikker og kafeteria. Foto: Jill Johannessen

Les mer om

Politikk

#bærekraft

#sirkulær økonomi

Fakta om Sirkula IKS

Sirkula IKS tar hånd om avfallet fra de ca. 44 700 husstandene i Ringsaker, Hamar, Stange og Løten kommune, på oppdrag fra sine fire eierkommuner.
Sirkula sørger for at 120 000 tonn med avfall på Hedmarken blir håndtert og behandlet forsvarlig videre. Halvparten kommer fra husholdningene, som utgjør 2,3 prosent av husholdningsavfallet i Norge.
I 2022 er det 90 fast ansatte i Sirkula, som henter avfall hjemme hos husholdningene, drifter fem gjenvinningsstasjoner, Heggvin avfallsanlegg og Resirkula som er et ombrukskonsept med bla. senter for ombruksbutikker.
Sirkula er medeier av Mjøsanlegget på Lillehammer 30 prosent, som er et regionalt behandlingsanlegg for matavfall, som gjøres om til drivstoff av biogass, kompost til jordproduksjon og våtgjødsel til landbruket.
Sirkula samarbeider med UFF i driften av Sy-kafen Syden i Hamar sentrum, som gir veiledning og utleie av symaskiner og tilbyr gjenbruksstoffer.