Forskerne er enige med oss om solkraft og nettutfordringer

Sintef Energi pekte på at solkraft har vokst voldsomt i Norge siden 2018, og da spesielt i 2022 og 2023. Ved utgangen av 2022 var det installert ca 300 MW med solkraft i Norge. Det gir en produksjon på ca 225 GWh eller ca 0,15 % av Norges kraftproduksjon. Solkraft utgjør altså fortsatt en begrenset del av kraftproduksjonen i Norge, men har et potensiale til å vokse mye framover.

Sintef Energi pekte på at det ofte er mindre arealkonflikt knyttet til solkraft, men at det fortsatt kan være store kostnader knyttet til integrering i kraftsystemet – blant annet for strømnettet.

Akkurat det siste punktet er viktig. Til tross for lite installert effekt har den markante veksten av solkraft likevel vist seg å skape utfordringer i distribusjonsnettet.

Forskningen sier at når solen skinner godt om sommeren, er det høy kraftproduksjon fra alle solpanelene samtidig. På samme årstid pleier kraftforbruket å være svært lavt. Til sammen kan de to faktorene skape en ubalanse som fører store spenningsutfordringer for nettselskapene. Og det er ikke bare forskningen som peker på dette. Flere av Samfunnsbedriftenes medlemmer opplever denne utfordringen hver dag i praksis.

En mulig løsning som Sintef Energi pekte på, er å strupe produksjonen i timer med veldig høy produksjon. Det vil si at man i små perioder om sommeren ikke får lov til å mate ut produksjonen på strømnettet, fordi spenningen kan bli for høy. Samfunnsbedriftene Energi pekt på at denne løsningen kan være mest hensiktsmessig, da man unngår dyre investeringer som alle må betale for. Sintef gikk langt i å være enig med oss i denne tilnærmingen under webinaret, men de har som forskningsinstitusjon har ingen offisielle standpunkt.

Alternativt kan en annen skissert løsning være at nettselskapene må gjøre dyre oppgraderinger av kraftnettet eller investere i automatiske trinntransformatorer for å håndtere solkraften. Men dette innebærer også en samfunnsutfordring. Siden kraftnettet er finansiert av fellesskapet, betyr det at alle må betale når man må oppgradere kraftnettet. Da kan man spørre seg om det er riktig at alle skal betale for at naboen bygger mye solkraft på taket. En mer rimelig tilnærming burde i så fall vært at den som utløser nettinvesteringen bør betale en større andel, slik det er for større industrikunder.

Til slutt har Sintef Energi sett på måter å bruke forbrukerfleksibilitet, lagring og lokal koordinering. Det er en fremtidig løsning som kan bli aktuell, men som er lite tilgjengelig i dag.

På webinaret reise også Sintef et annet interessant spørsmål i forhold til hvordan solkraften finansieres. Bør solkraft få annerledes rammebetingelser enn andre kraftkilder?

I dag får bygningsintegrert solkraft flere fordeler som redusert nettleie gjennom energileddet, reduserte avgifter og moms, støtte fra Enova og noen steder ekstra kommunal støtte. I forhold til nytten fra kraftproduksjonen fra solkraft, kan man spørre seg om det bør være slik. Solkraft vil heller ikke bidra til effekttoppene i de kaldeste timene på vinteren. Likevel er det visse fordeler ved at sol på tak er mer konfliktfri, få naturinngrep og det belaster ikke NVEs konsesjonssystem. Forskerne var klare på at dette er et komplekst spørsmål, men at man må se på samfunnsnytten av alle tiltak.

Og det er et viktig stikkord. For til tross for at det er utfordringer – også med solkraft, trenger vi mer av alt for å trygge en positiv energibalanse og nå Norges forpliktende klimamål. Energikommisjonen anslår at vi trenger minst 40 TWh ny kraftproduksjon innen 2030, hvorav 5-10 TWh fra solkraft. Det blir krevende. Derfor mener Samfunnsbedriftene at er enda viktigere at samfunnsnytten ses opp mot hva disse tiltakene tilslutt koster samfunnet.

Presentasjonen til Sintef Energi er tilgjengelig her: