Rapporten ble lansert 16. januar på Trehørningen energisentral på Hamar. Rapporten, som er skrevet av Norwaste, kommer som følge av den store økningen og endringen av forbrenningsavgiften i 2023.
Vil utvide avgiften
I rapporten foreslås det ulike modeller for hvordan avgiften kan utvides. Norwaste anbefaler følgende alternativ:
- Dagens forbrenningsavgift utvides til å inkludere avfall som forbrennes utenfor Norge. Dette er allerede innført i land som Nederland, Belgia og Frankrike.
- Det etableres en metodikk for å gjøre det enklere for forbrenningsanlegg å differensiere mottaksavgiften (CO2-komponent).
Formålet er å gi avfallsbesitteren, for eksempel kommunal avfallsselskaper, motivasjon for å øke materialgjenvinningen og dermed bidra til utslipp av klimagasser.
Metodikken foreslås utarbeidet i samarbeid med miljødirektoratet, skatteetaten og de store bransjeorganisasjonene – Norsk Industri, Avfall Norge og Samfunnsbedriftene.
Feil medisin
Å utvide forbrenningsavgiften kan redusere avfallslekkasjen til Sverige og slik bedre konkurranseforholdene for norske anlegg. Samtidig løser ikke dette kjernen i problemet med avfallsforbrenning. Nemlig at det designes og produseres altfor mange produkter, blant annet av plast, som ikke kan materialgjenvinnes. Det kan bare forbrennes. Dessuten vil anlegg som i dag er ikke-kvotepliktige bli en del av EUs kvotesystem (ETS). Det vil trolig gjelde fra 2028.
Skal vi øke materialgjenvinningsgraden og kutte utslippene fra avfallsforbrenning, så må produsenter og importører (som her er forurenseren) stilles til ansvar. Det kan gjøres på følgende måte:
- Gjennomføre velrettede produsentansvar som gir ansvar for produktets miljøavtrykk i hele dets levetid til produsenter og importører, slik det skal. Dette må også inkludere kostnadene for avfallsforbrenning
- Innføre en høy avgift på produkter som må forbrennes eller deponeres, og som ikke er laget for annet.
- Still strengere krav til produktdesign som muliggjør mer ombruk, reparasjon og materialgjenvinning. Dette er tiltak som må rettes mot produsenter og importører, da 80 prosent av et produkts gjenvinnbarhet bestemmes i design- og produksjonsfasen.
Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs følger saken i samarbeid med medlemmene.