Regelverk for interkommunalt samarbeid:
Forenkling av kommunesamarbeid må gå lenger
Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran vil forenkle regelverket for interkommunalt samarbeid. Samfunnsbedriftene er enige i retningen, men mener det fortsatt er mye som må avklares og forenkles. Foto: Christian Halvorsen/UiT
Skrevet av:
Steinar Q. Andersen
Publisert:
1. oktober 2026
Regjeringen vil gjøre det enklere for kommuner å samarbeide om oppgaver de ikke klarer alene. Samfunnsbedriftene støtter retningen, men lovforslaget må justeres for å gi den forenklingen som trengs.
Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har foreslått endringer i reglene for interkommunalt samarbeid i kommuneloven. Fristen for å gi innspill gikk ut 1. oktober, og Samfunnsbedriftene har levert sitt høringssvar som du kan lese her.
– Saken er viktig for mange av våre rundt 600 medlemmer. De fleste er eid av flere kommuner sammen, og det er nettopp slike samarbeid som lovendringene handler om, sier juridisk direktør Agnete B. Sommerset i Samfunnsbedriftene.
Kjernen i forslaget er kommunalt oppgavefellesskap (KO). Det er en samarbeidsform der flere kommuner går sammen om å løse en oppgave, for eksempel IKT eller friluftsråd. Departementet vil at KO skal kunne brukes til langt mer enn i dag. Det gjelder også kommunenes kjerneoppgaver, og KO skal kunne fatte vedtak og utøve myndighet på vegne av kommunene.
– Vi er positive til at departementet tar tak i svakhetene i dagens regelverk. Mange av forslagene er i tråd med det vi har spilt inn tidligere. Men når det uttalte målet er forenkling, mener vi det gjenstår noen viktige grep, sier Sommerset.
Fortsatt et uoversiktlig landskap
Departementet vil rydde i alle de ulike måtene kommuner kan samarbeide på. I praksis fjerner forslaget likevel bare én samarbeidsform, og det er en variant av vertskommunesamarbeid som nesten ikke er i bruk. Resten består etter regjeringens forslag.
Samfunnsbedriftene skriver i sitt høringssvar at også interkommunalt politisk råd (IPR) bør fjernes. Mange kjenner IPR som regionråd, som er et forum der kommunene i en region diskuterer felles politiske saker.
Den diskusjonen mener Samfunnsbedriftene like godt kan tas i representantskapet i et KO. Representantskapet er samarbeidets øverste organ, der hver kommune har sine folkevalgte representanter.
– I dag må kommunene opprette en egen organisasjon for regionrådets oppgaver. Ved å samle oppgavene i én organisasjon med ett folkevalgt organ på toppen, kan kommunene få enklere styring og lavere kostnader, sier Sommerset.
Forslaget har ifølge Samfunnsbedriftene også en annen kilde til forvirring. Et KO kan enten være et eget rettssubjekt eller ikke. Et eget rettssubjekt er en selvstendig juridisk enhet. Det kan ansette folk, inngå avtaler og opptre på egne vegne, omtrent som et selskap. Et KO som ikke er eget rettssubjekt, er mer et samarbeidsorgan, der én av kommunene står som arbeidsgiver og avtalepart.
– Forskjellen er stor, men etter forslaget skal begge hete KO. Vi mener de to variantene bør ha ulike navn. Den selvstendige varianten kan for eksempel hete «kommunalt tjenestefellesskap». Den bør også registreres i Foretaksregisteret, slik at ansatte, leverandører og innbyggere vet hvem de har med å gjøre, sier Sommerset.
Hvem bestemmer?
Kommunene beholder det overordnede ansvaret, selv om et KO fatter vedtak på deres vegne. Derfor må det være tydelig hvem som har bestemt hva. Det gjelder blant annet enkeltvedtak, altså avgjørelser i konkrete saker om en bestemt person eller virksomhet. Sitter eierkommunene i alle ledd, blir det vanskelig å se hvor ansvaret ligger.
– Forslaget lar kommunene selv velge om et KO som er eget rettssubjekt skal ha et styre. Vi mener styre bør være hovedregelen, og at styrets ansvar skal stå i loven. Da blir arbeidsdelingen klar: Representantskapet staker ut kursen, styret følger opp virksomheten, og lederen står for den daglige driften, sier hun.
Samfunnsbedriftene mener også at kommunedirektørene i eierkommunene ikke bør ha fast plass i styremøtene. KO-et har sin egen leder. Faste møterettigheter for kommunedirektørene kan gi to parallelle ledelseslinjer.
– Sitter kommunedirektørene fast i styremøtene, blir det mindre tydelig hvor ansvaret for beslutningene egentlig ligger, sier Sommerset.
Kommunene har ulike behov
Forslaget fra regjeringen krever at alle kommunene i et KO som er eget rettssubjekt, legger de samme oppgavene og den samme myndigheten til fellesskapet. Det kan bli et problem i praksis.
Samfunnsbedriftene har 26 medlemmer som er KO med eget rettssubjekt. De leverer blant annet IKT, sekretariat for kontrollutvalg, friluftsråd og helsetjenester.
– Flere av disse, og mange av våre interkommunale selskaper (IKS), løser i dag ulike oppgaver for ulike eierkommuner. Erfaringene fra blant annet IKT og renovasjon viser at kommunene ofte har ulike behov, selv når de samarbeider på samme område, sier Sommerset.
Samfunnsbedriftene ber derfor departementet gjøre det klart hvor langt kravet om like oppgaver skal gå. KO-er som lovlig løser ulike oppgaver for kommunene i dag, må få fortsette som før.
– Fleksibilitet er et av hovedmålene med forslaget. Da bør regelverket også gi rom for at kommunene kan ha ulike behov. Resultatet kan bli at forslaget om forenkling i realiteten fører til flere samarbeid i ulike former, ikke færre, sier hun.
God omstilling har en kostnad
Departementet mener endringene kan gjennomføres innenfor dagens budsjetter. Det er Samfunnsbedriftene uenig i.
– Å etablere et KO som skal fatte vedtak, eller å slå sammen eksisterende samarbeid, er et stort arbeid. Kommunene må gjennom politiske prosesser som ofte tar flere år. Ansvar, ansatte, pensjon, IKT-systemer, arkiv og kontrakter må avklares. I mange tilfeller trengs det ekstern juridisk og økonomisk hjelp, sier Sommerset.
Hun mener derfor det må settes av penger til omstillingen, for eksempel tilskudd til etablering eller prosjektmidler. Kommunene trenger også god nasjonal veiledning. Den bør vise hvilke samarbeidsformer som passer til hvilke oppgaver, og hvordan anskaffelsesreglene slår inn. Det er reglene for når det offentlige må lyse ut oppdrag i konkurranse i stedet for å løse dem selv.
– Kostnadene er ikke et argument mot forslaget. Men de må synliggjøres og tas på alvor. Uten økonomisk støtte og god veiledning risikerer vi at bare kommunene som allerede har god kapasitet, får utnyttet de nye mulighetene, sier hun.
Flere innspill
Høringssvaret fra Samfunnsbedriftene tar også opp flere spørsmål som er viktige for kommunale virksomheter som arbeidsgivere:
- Klart arbeidsgiveransvar. I et KO som ikke er eget rettssubjekt, bør én kommune ha hele arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Det skal ikke gå på rundgang mellom kommunene.
- Større samarbeid bør stå på egne ben. KO-er med mange ansatte og langsiktige oppgaver bør som hovedregel være egne rettssubjekter.
- Medvirkning uten nye organer. Departementet vil kreve et eget utvalg med arbeidsgiver og ansatte i KO-er med over 30 ansatte. Samfunnsbedriftene mener eksisterende ordninger for medvirkning i lov og avtaleverk dekker dette behovet.
- Avgrenset innsyn. Eierkommunenes rett til innsyn bør gjelde saker der KO-et utøver myndighet på kommunenes vegne, ikke den daglige driften.
- Tilsyn med kommunene. Når staten fører tilsyn med lovpålagte tjenester, bør det fortsatt rettes mot kommunene, som har det formelle ansvaret og bestemmer pengebruken.
– Retningen er riktig. Men skal dette bli en reell forenkling, må flere ting på plass, sier Sommerset.
Last ned hele høringssvaret her
Les høringsbrevet fra regjeringen
Fakta
Regjeringen vil endre reglene slik at kommunene kan samarbeide mer helhetlig og langsiktig om sentrale kommunale oppgaver.
Målet er at kommunene skal bli bedre i stand til å levere gode tjenester til innbyggerne i framtiden.
Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) sendte derfor forslag til endringer i reglene for interkommunalt samarbeid ut på høring 1. juni, med frist til 1. oktober.
– Vi vil gi kommunene større frihet til å lage modeller for samarbeid som er tilpasset deres behov. De nye reglene vil gi kommunene større handlingsrom og bedre styring over samarbeidene. Dette er en endring mange kommuner har ønsket seg, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.
Pressemelding fra KDD
Høringsbrevet fra KDD
Vårt høringssvar
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
7439 Trondheim
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222