For at nettet skal komme i tide, trengs flere tiltak

På møtet den 21. oktober ble det blant annet diskusjon om modenhetskriteriene, anleggsbidraget og muligheten for å trekke tilbake ubenyttet kapasitet.

To av Samfunnsbedriftene Energi sine medlemmer deltok på møtet, for å legge frem sine perspektiver og utfordringer og forklare hvordan nettreguleringen fungerer hos nettselskapene.

Vebjørn Haugen, daglig leder for Fjellnett, dro frem flere utfordringer som de opplever med dagens ordninger, blant annet for kapasitetskøen. Fjellnett ser at mange kunder står i flere køer og at det er behov for å i større grad administrere køen for å kunne ha bedre oversikt, for eksempel ved å innføre en kostnad ved å stå i kø. Haugen løftet også frem diskusjonen om vurdering av samfunnsnytten og prioritering blant nye tilknytninger. 

Rune Nesheim, administrerende direktør for Voss Energi og nettselskapet Tendranett, bidro også med sine perspektiver på disse utfordringene, blant annet hvordan dagens situasjon ikke gir sikker strømforsyning.

Departementet kunne melde at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vurderer reglene for anleggsbidraget. Modenhetskriteriet blir nå forskriftsfestet, og statsråden etterlyste innspill på hvordan det kan forsterkes.

RME har også sendt over forslag til departementet om definisjonen av «vanlig forbruk». Det vil si hvilket forbruk nettselskapene må holde av kapasitet i nettet til. Disse sakene skal sendes ut på høring relativt snart, ifølge statsråden.

Truls Wickholm, direktør i Samfunnsbedriftene Energi, fremhevet og etterlyste flere viktige grep fra departementet. Wickholm tok opp diskusjon om nettselskapene skal kunne kalle tilbake ubrukt kapasitet.

Regjeringen ønsker å legge til rette for en slik ordning, men det er krevende for nettselskapene å få det ansvaret lagt i fanget uten tydelige krav fra myndighetene til hvordan det skal fungere i praksis.

Samfunnsbedriftene Energi fremhevet at dette må man tenke igjennom, slik at ikke ansvaret flyttes over på nettselskapene alene. Innspillet ble mottatt med støtte fra flere rundt bordet.

I tillegg løftet Wickholm frem at regjeringen bør gjøre den midlertidige ordningen for bruk av flaskehalsinntekter permanent. Denne ordningen er viktig for å holde nettleien nede fremover, spesielt med tanke på NVEs analyser om en kraftig økning i nettleien mot 2030.

Wickholm understreket at ordningen bidrar til å motvirke unødvendige svingninger i tariffene og reduserer den økonomiske belastningen på kundene.

Videre dro Wickholm frem modenhetskriteriene og i hvilken grad de er tilstrekkelige for å sortere kapasitetskøen på en hensiktsmessig måte:

– Modenhetskriteriene hjelper nettselskapene å sortere køen, men bør det innføres enda sterkere virkemidler for å sikre størst samfunnsnytte over tid? spurte Wickholm.

Videre sa han at hurtigsporet ikke må bli en sovepute, og at Samfunnsbedriftene Energi er positive til å øke grensen for ledninger som må meldes fra 15 til 50 kilometer.

Wickholm påpekte også at man må endre dagens anleggsbidragsregler, og foreslo at det vil være hensiktsmessig å øke øvre spenningsnivå for dagens områdekonsesjon, og at departementet bør utrede dette nærmere. 

– Vår oppfatning er at for å bygge ut mer nett raskere, så vil det være lurt å se på å øke spenningsnivået for områdekonsesjonen til 66 kilovolt. Et slik tiltak vil være et praktisk og bidragsytende virkemiddel for å skaffe oss mer nett på en enkel måte.

– Vi syntes det er rart at regjeringen ikke har sett nærmere på det tiltaket, sier Wickholm.