I slutten av februar stilte Ane Breivik fra Venstre det skriftlige spørsmålet. Finansdepartement svarer imidlertid at de ikke har en anelse.
Samfunnsbedriftene Energi har tidligere vært tydelige på at innføring av et bunnfradrag for grunnrentebeskatningen for vannkraft vil være et raskt tiltak som vil føre til økt kraftproduksjon i Norge.
– Vi har flere ganger spilt inn dette forslaget i samtaler med politiske partier på Stortinget og til regjeringen. Flere av partene har vist stadig interesse for forslaget og vi er glade for at Venstre også har ønsket å komme til bunns i dette, sier direktør for energi, Truls Wickholm.
Potensial for mer kraft
Bakgrunnen for forslaget er at mye av den store vannkraften allerede er utbygd i Norge, men det er fortsatt et potensiale for nye mindre og mellomstore vannkraftprosjekter. Dette kan bli realisert ved å innføre et bunnfradrag.
Samtidig er det flere av dagens eldre vannkraftanlegg som skal opprustes og utvides. Mange av disse anleggene ligger rundt terskelen for grunnrentebeskatning på 10 000 kVA, som kan gjøre det bedriftsøkonomisk lønnsomt å nedjustere utvidelse eller oppgradering til å ligge rett under terskelen, eller til å dele opp i flere kraftverk.
I fjor sommer sendte Samfunnsbedriftenes Nettverk for Kraftprodusenter et brev til Finansdepartementet hvor potensialet for økt utløst kraft ved en terskeljustering ble løftet, samtidig som Nettverket pekte på et bunnfradrag som en mulig løsning.
Les brevet fra Samfunnsbedriftenes Nettverk for Kraftprodusenter
Burde utredes nærmere
Spørsmålet som Venstre stiller er godt. Hvor mye kraft kan man faktisk få realisert ved et bunnfradrag. Finansdepartementet har ikke svaret. Samfunnsbedriftene Energi mener det er en betydelig mengde mer kraft, men at dette må utredes nærmere for eksakte tall.
– Et bunnfradrag er et tiltak som åpenbart kan frigjøre mer kraft og burde utredes grundigere av regjeringen, sier direktør for energi, Truls Wickholm.
I
NOU 2019:16 «Skattlegging av vannkraftverk» får vi en indikator. Mellom 2014-2019 tapte Norge ca 285 GWh på nedjusteringer står det i rapporten. I dag er potensialet for å utløse mer kraft mest sannsynlig enda større ved et bunnfradrag, fordi det vil også inkludere nye prosjekter. Et bunnfradrag kan som derfor føre til at både flere opprustnings- og utvidelsesprosjekter, samt at nye vannkraftprosjekter blir realisert. Det betyr mye mer kraftproduksjon - som Norge trenger framover.
– Når Energikommisjonen slår på alarmknappen for at vi trenger mer kraftproduksjon, er det rart at man ikke ser på lavt-hengende frukter som for eksempel kan realiseres via justeringer i skattesystemet, sier Truls Wickholm.
Spørsmålet kan leses i sin helhet
her.