EU-rådet og Europaparlamentet er blitt enige om en ny «forenklingspakke» (Omnibus I) som kraftig snevrer inn hvilke selskaper som omfattes av EUs regler for bærekraftsrapportering (CSRD) og aktsomhetsdirektivet (CSDDD).
Med de nye tersklene vil i praksis ingen av Samfunnsbedriftenes medlemmer omfattes direkte av disse EU-direktivene. Vi har ingen selskaper med mer enn 450 ansatte, mens EU nå legger listen på 1 000 ansatte – i tillegg til å ha svært høye omsetningsgrenser.
Samtidig har mange av våre medlemmer plikter etter åpenhetsloven, som har langt lavere terskler enn EU-regelverket. Og aktsomhetsvurderinger utgjør en viktig del av åpenhetsloven.
Derfor er et betydelig antall av være medlemmer fortsatt pålagt å ta forholdsregler for å sikre at de ikke påvirker mennesker og samfunnet på en negativ måte.
Spørsmål og svar: Hva betyr Omnibus-endringene?
1. Hva er egentlig Omnibus I?
Omnibus I er en samlepakke med endringer i flere EU-regler for bærekraft – blant annet CSRD (bærekraftsrapportering) og CSDDD (aktsomhetsdirektivet). Hovedbegrunnelsen er å redusere rapporteringsbyrden og «trickle-down-effekten» på mindre virksomheter.
2. Er dette endelig vedtatt?
Ikke helt ennå. Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet har blitt enige om en foreløpig politisk avtale. Den må nå formelt godkjennes i begge institusjoner før endringene er endelig vedtatt.
3. Vil noen av våre medlemmer være direkte omfattet av de nye EU-reglene?
- Sannsynligvis ikke. Med den politiske avtalen slik den ligger nå, vil kun
selskaper med over 1 000 ansatte og over 450 millioner euro i omsetning omfattes av CSRD, og - selskaper med over 5 000 ansatte og 1,5 milliarder euro i omsetning omfattes av aktsomhetsdirektivet (CSDDD).
Samfunnsbedriftenes medlemmer har ingen virksomheter med over 450 ansatte, og vil derfor ikke være direkte omfattet av disse EU-reglene.
4. Gjelder åpenhetsloven fortsatt for oss?
Ja. Åpenhetsloven gjelder uavhengig av Omnibus-endringene i EU.
Loven omfatter «større virksomheter» som enten er omfattet av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider minst to av disse tersklene:
- salgsinntekt: 70 millioner kroner
- balansesum: 35 millioner kroner
- gjennomsnittlig antall ansatte: 50 årsverk
Flere av Samfunnsbedriftenes medlemmer ligger over disse tersklene, og er dermed fortsatt fullt ut omfattet av åpenhetsloven – med krav til aktsomhetsvurderinger, redegjørelse og informasjonsplikt om menneskerettigheter og arbeidsforhold.
5. Hvordan henger Omnibus-endringene sammen med åpenhetsloven?
Åpenhetsloven er norsk lov, med fokus på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i virksomheten og leverandørkjeden.
CSRD/CSDDD er EU-regler som handler om bred bærekraftsrapportering og aktsomhet, og som nå ser ut til å få et mye snevrere virksomhetsomfang enn tidligere planlagt.
Åpenhetsloven har lavere terskler enn det nye EU-forslaget, og dekker derfor mange flere virksomheter i Norge enn det CSDDD vil gjøre.
Samfunnsbedriftenes medlemsundersøkelse av åpenhetsloven i juni 2025 viste at særlig mindre selskaper strever med å følge opp kravene på en god måte, og etterlyser mer veiledning og praktiske verktøy. Dette har vi formidlet til Barne- og familiedepartementet som jobber med å evaluere loven.
6. Kan vi nå trappe ned på rapportering og aktsomhetsarbeid?
Klimaendringene forsvinner ikke selv om EU endrer på rapporteringsreglene. Og det er mange fordeler med å dokumentere det arbeidet selskaper gjør på klima- og bærekraftsområdet.
Det viktige nå er å prioritere og skalere arbeidet slik at det står i stil med virksomhetens størrelse, risiko og kapasitet – ikke å slutte med det.
Selv om medlemmene ikke blir direkte omfattet av CSRD/CSDDD:
- Åpenhetsloven gjelder fortsatt, med krav til aktsomhetsvurderinger og åpenhet.
- andre norske regler (regnskapslov, offentlighetslov, anskaffelsesregelverk osv.) stiller krav til åpenhet og dokumentasjon, særlig for kommunalt eide virksomheter
- eiere, banker, innbyggere og oppdragsgivere forventer stadig mer informasjon om klima, miljø og sosiale forhold.
7. Kan vi likevel bli indirekte berørt av EU-reglene?
Ja, men trolig i mindre grad enn tidligere.
Omnibus-pakken er ment å sette grenser for hvor langt store selskaper kan gå i å skyve detaljerte rapporteringskrav nedover i verdikjeden til små leverandører.
Samtidig vil større kunder (både offentlige og private) fortsatt kunne be om grunnleggende informasjon om klima, menneskerettigheter og arbeidsforhold – blant annet for å oppfylle egne krav etter åpenhetsloven og eventuelle EU-regler.
8. Bør vi bruke VSME-standarden hvis vi rapporterer frivillig?
Det kan være lurt å vurdere VSME (frivillig standard for bærekraftsrapportering). Det gjelder særlig for virksomheter som allerede lager en enkel bærekraftsrapport eller opplever økende krav om informasjon fra banker, eiere og større samarbeidspartnere.
Den frivillige EU-standarden er utviklet for små og mellomstore virksomheter, og løftes fram som en forenklet ramme for bærekraftsrapportering – blant annet av Finansdepartementet, Regnskap Norge og flere fagmiljøer.
I en situasjon der Omnibus-pakken skal begrense hvor mye rapporteringsbyrde som veltes over på små virksomheter, kan VSME være et praktisk verktøy for å strukturere bærekraftsrapporteringen uten å gjøre den unødvendig tung.
9. Hva anbefaler vi at medlemmene gjør nå?
- Fortsett arbeidet med åpenhetsloven – den gjelder fortsatt
- Prioriter det viktigste: der virksomheten har størst påvirkning på menneskerettigheter, arbeidsforhold og klima/miljø.
- Hold rapporteringen enkel og målrettet
- Følg med på både videre endringer i åpenhetsloven og den norske gjennomføringen av EU-reglene. Vi vil holde medlemmene løpende orientert.