Innsikt

EUs mål om å ta industrien hjem blir viktig for Norge

Grafikk med tekst hvor det står Net Zero Industry Act på blå bakgrunn, med bilder av ulike teknologier rundt

En av EUs storsatsinger er nå endelig vedtatt og skal sørge for mer europeisk industri og teknologi. Foto: European Union, 2023

Skrevet av:

Tina Helén Bursvik Melfjord

Publisert:

14. juni 2024

EU har i vår endelig vedtatt Net-Zero Industry Act, og med det har unionen tatt opp kampen mot amerikansk og kinesisk industri. Målet er å hente industrien og teknologien hjem til Europa.

I likhet med Norge har EU store utfordringer med å holde på industrien. For å lykkes med å bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050, er det et enormt behov for grønn industri.

Net-Zero Industry Act (NZIA) er en del av EUs grønne industriplan som ble lagt frem i 2023.

Les mer om Net-Zero Industry Act

Energiteknologi skal prioriteres

Grafikk som viser de ulike teknologiene som EU satser på, på lyseblå bakgrunn.

Nøkkelteknologiene EU skal satse på. Foto: European Union, 2023

EU har i forordningen pekt ut teknologier som er spesielt viktige for å avkarbonisere Europa, blant annet teknologi til solkraft, landbasert vindkraft, batteri- og lagringsteknologi, varmepumper, geotermisk energi, biogass, karbonfangst, -bruk, og -lagring, og utvikling av strømnetteknologi.

EU har mål som at minst 40 prosent av disse skal produseres i EU. I dag er et bildet et helt annet, hvor opp mot 90 prosent importeres fra Kina.

Lettere prosesser

For å få mer av disse teknologiene, har EU foreslått å redusere byråkratiet og ledetiden. Dette vil kreve at verdikjeden rundt den fornybare kraftutbyggingen klarer å snu seg kjapt nok og møte den økte etterspørselen.

Da vil det være enormt viktig med investeringer i både strømnett og teknologi som øker fleksibiliteten – som batterier og hydrogen.

Norge står utenfor

Net-Zero Industry Act er merket som EØS-relevant. Det betyr at Europakommisjonen mener at dette bør inn i EØS-avtalen. Etter det endelige vedtaket nå er vedtatt i EU, skal den norske prosessen i gang.

Først skal EØS-relevansen avklares fra norsk side, før prosessen går videre med EØS-landene Island og Liechtenstein. Først etter en avgjørelse i EØS-komiteen, vil man starte implementeringsprosessen i norsk lov.

Det betyr at det fra det gjøres et vedtak i EU og frem til det slår inn i Norge, vil gå en del tid.

Om forordningen kan gi muligheter for norske selskaper som for eksempel ønsker å delta i auksjoner om fornybar energi i Europa, er avhengig av hvor lang tid Norge bruker på å ta inn loven i EØS-avtalen.

Dette føyer seg inn i rekken av satsinger fra EU som er utfordrende for Norge. Når EU stadig fremmer et økende skille mellom EU-land og ikke-medlemsland, rammer det også Norge, selv om vi er tett forbundet gjennom EØS-avtalen.

Dette gjør at vi risikerer å stå på sidelinjen. Det gjelder utvikling av ny politikk, men særlig at norske selskaper kan bli nedprioritert til fordel for selskaper i EU.

Det kan også føre til at det blir mindre attraktivt for utenlandske investorer og investere i fornybar energi og grønn industri i Norge, igjen til fordel for EU.

Hva gjør norske myndigheter?

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) var nylig i Brussel for å møte Europakommisjonen om loven. Hun bekreftet ovenfor NTB at Net-Zero Industry Act har høy prioritet og at de ønsker å fullføre vurderingen innen kort tid.

Tidligere næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har også uttalt at det i lys av Norges grønne allianse med EU vil være relevant for Norge å innføre forordningen.

Dette er viktig blant annet med tanke på at EU-land ikke vil kunne levere CO2 til Norge før NZIA er innarbeidet i EØS-avtalen og norsk lov.

I Norges høringssvar til EU, påpeker regjeringen at selv om det er viktig å få ned ledetiden og forenkle prosessene, er det viktig å la det være opp til hvert enkelt land hvordan dette gjennomføres, fordi det er ulike strukturerer som allerede er på plass.

Regjeringen var også kritisk til en satt tidsfrist på konsesjonsprosesser, og pekte på at med alle stegene som må gjennomføres for å fullføre prosessen, vil være svært urealistisk med så korte frister, og at dette også må kunne avgjøres av landene selv.

I EU på sin side skal det ta maks 1,5 år å behandle søknader om grønne industrietableringer, for havvind er fristen satt til tre år, og for annen fornybar energi maks to år. Det vil også bety at grønne prosjekter vil kunne realiseres raskere i EU enn i Norge.

Les mer om

Energi

#Energi

#EU

Net-Zero Industry Act

NZIA er en forordning, som helt konkret skal oppskalere europeisk produksjon av rene teknologier, blant annet gjennom å sørge for raskere og enklere prosesser for utvikling av teknologi til sol- og vindkraft, grønt hydrogen, varmepumper og CO2-lagring. Forordningen har allerede trådt i kraft i EU.

En av de store føringene, er elektrifisering av industri, transport, bygg og hjem. Derfor vil det kreve enorme investeringer i fornybar kraft for å gå over fra fossile kilder som gass og kull, til kilder som sol og vind.