Onsdag lanserte Miljødirektoratet rapporten “Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2024” som viser tiltak som vil redusere utslipp av klimagassutslipp fra alle sektorer fram mot 2035.
– Tiltakene er et godt utgangspunkt for å ta klimakutt i Norge. Samtidig savner vi en tydeliggjøring av kommunene og deres virksomheters rolle for å få ned klimagassutslippene, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.
– Skal vi lykkes med grønn omstilling i Norge må kommunale bedrifter innen energi, avfall og havn være direkte involvert i diskusjonen om virkemidler. Først da får vi resultatene vi alle ønsker.
Bredt spekter
Samfunnsbedriftene er positive til at rapporten viser til et bredt spekter av virkemidler som må på plass hvis vi skal få kuttet utslipp raskt.
– Vi er glade for at biogass trekkes frem som en viktig del av løsningen for å kutte utslipp i transportsektoren og skipsfarten. Da trenger vi også økt produksjon av norsk biogass, sier Brevik.
– Økt tilgang på biogass kan ikke løses gjennom import av biogass fra det europeiske markedet, det kan bare løses gjennom økt norsk produksjon. Da får vi også klimagevinsten i Norge. Den forventede økte etterspørselen etter biogass legger et særlig ansvar på kommunale avfallsselskaper. Rå Biopark i Nord-Norge – et samarbeid mellom mer enn 40 kommuner – er et godt eksempel på hvordan dette kan løses.
Gods fra vei til sjø
Rapporten fra Miljødirektoratet peker også på behovet for å flytte godstransport fra vei til sjø. Blant annet står det at 10 prosent av lastebiltransport over 300 kilometer, må overføres til jernbane eller sjø.
– Et slikt tiltak krever at det kommer på plass en helhetlig plan for hvordan vi kan øke den grønne transport langs sjøveien. Det er et nødvendig for å kutte utslipp i en sektor som står for 30 prosent av Norges klimagassutslipp.
– Vi savner konkrete tiltak i rapporten for å få til en slik godsoverføring fra vei til sjø. Miljødirektoratet innrømmer også at de ikke har hatt tid til å utrede dette innenfor rammen av denne rapporten. Vi oppfordrer regjeringen på det sterkeste å utrede konkrete tiltak, slik at vi kan realisere en miljøvennlig godoverføring, sier Brevik.
Han understreker at dette vil innebære et samarbeid mellom mange ulike parter, slik at sjø, jernbane og vei henger sammen på en effektiv måte i transportsystemet.
Prioritering av arealbruk
Samfunnsbedriftene er opptatt av bedre arealforvaltning i Norge, siden dette kan bidra til at vi lykkes bedre med å nå klimamålene.
– Miljødirektoratet etterlyste i dag en tydeligere prioritering av arealbruk i klimapolitikken, en etterlysning vi støtter fullt og helt. For kommunale bedrifter handler dette blant annet om mer samarbeid på tvers av kommunegrensene for å redusere arealbruk til kommunale formål, sier Brevik.
– Ett område som er særlig viktig i arealpolitikken, er bruk av areal til ulike energiformål. Vi trenger mer energi, noe som også betyr mer areal til nye anlegg, som også omfatter vindanlegg på land. Samtidig må vi være nøye på hvilket areal vi tar i bruk og hvor mye areal vi bruker til dette formålet.
Utslipp fra forbrenning av avfall er en stor utslippskilde. Brevik sier at Samfunnsbedriftene støtter behovet for økt bruk av karbonfangst-og lagring (CCS).
Må støtte kommunale bedrifter
– Det er behov for økonomiske virkemidler for å møte de økte kravene til kommunalt eide virksomheter. Det må investeres i ny teknologi som gjør det mulig å innfri kravene som både EU og norske myndigheter stiller til avfallshåndtering. Det er urimelig om en så stor regning blir sendt direkte til innbyggerne gjennom økte renovasjonsgebyrer.
Brevik understreker at 50 prosent av alle klimatiltak i Norge skal gjennomføres i kommunene.
– Det er de kommunalt eide bedriftene som er spydspissen i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Derfor må også tiltakene støtte dem i deres rolle som samfunnsbyggere. De gjør en viktig jobb på vegna av innbyggere og næringsliv, og er helt nødvendige for å nå klimamålene vi har satt oss, sier Brevik.