Energi-tilleggsmelding i siste liten

Energimeldingen Energi til arbeid, som Solberg-regjeringen la frem i juni i fjor, er fortsatt ikke behandlet i Stortinget i påvente av en tilleggsmelding fra den sittende regjering. Den ble fredag 8. april lagt frem, og kan i sin helhet leses her.

Det var selvsagt knyttet store forventninger til denne meldingen, som også har inkludert den ekstreme energisituasjonen Europa nå befinner seg i. Det var med noe skuffelse at man mottok energimeldingen i juni, og skal man være helt oppriktig, var det ikke så mange klare mål denne gangen heller. For denne meldingen har vi ventet på.

- Det er positivt at de rakk siste «deadline» på vårsesjonen slik at den endelig kan bli behandlet i Stortinget. Det er mange gode intensjoner og planer i tilleggsmeldingen langs kjente linjer og det er bra. Samtidig hadde vi nok ønsket oss enda klarere mål enn det som kommer frem.

Nå gjelder det å få til en sunn debatt i Stortinget der konkrete handlinger blir vedtatt, for raskest mulig implementering og realisering. Vi har ingen tid å miste for å få på plass mer kraftproduksjon og økt nettutbygging, slik at vi kan få en normalisering i strømprisene og legge til rette for ny industri og nye arbeidsplasser, påpeker Bjelland.

Noen av de viktigste punktene i denne meldingen er at man nå igjen setter NVE i gang med konsesjonsbehandling av vindkraft på land der vertskommunene samtykker til det. Men det krever også at det blir foretatt endringer i plan- og bygningsloven.

Samtidig settes det fokus mot utbygging av havvind. I meldingen fremgår det at de første havvindprosjektene kan være i drift før 2030. Her er det vel og merke «kan», og ikke skal, vil eller må.

Det er heller ikke klare mål for omfanget som skal være på plass innen den tid eller innen en gitt periode, noe blant annet Høyre har satt i sin alternative tilleggsmelding som de presenterte på Høyres Landsmøte for kort tid siden.

Når det gjelder tiltak for strømkundene er strømstøtteordningen tatt inn, som jo allerede er kjent. Den er vi i Samfunnsbedriftene også glad for at videreføres. Når det gjelder i endringene i grunnrenteskatten for å legge til rette for fastprisavtaler, så er også dette et positivt steg.

Så må også regjeringen ta høyde for at dette er en løsning som ikke umiddelbart vil kunne gi tilbud på betydelig billigere fastprisavtaler fra strømleverandørene.

Vi er positive til at Husbanken trekkes inn for å kunne muliggjøre enøk-tiltak hos flere husholdninger. Her savnes igjen et klart mål for hvor mye man vil oppnå.

Som nevnt er det betydelig med uttrykk for intensjon, men lite konkret. Både i forhold til hydrogensatsing og CO2-håndtering, påpekes det at regjeringen vil «legge til rette for» og «sørge for», uten konkrete mål. Dette venter vi vil komme på plass, men igjen må det skje raskt.

Samtidig med tilleggsmeldingen sendte regjeringen også ut et par andre saker på høring, deriblant et forslag til endringer i prisopplysningsforskriften og forskrift om kraftomsetning og nettjenester.

Samfunnsbedriftene er fornøyde med at regjeringen foreslår å stramme inn kravene til strømsalgselskapene når det gjelder informasjon til kundene. Selskapene må nå operere med lett forståelige prislister, informasjon som er enklere og forstå, og må varsle prisendringer hele 30 dager i forkant og ikke 14 dager som nå.

Høringsfrist for disse forslagene er 30. mai og høringsnotatet kan leses her.

Samfunnsbedriftene vil nå sammen med medlemmene nøye gjennomgå både tilleggsmeldingen og høringsnotatene for nærmere innspill for å sette fortgang i prosessene.