KI-bruk vil tvinge seg frem
– En robot i førstelinjen har aldri en dårlig dag
Som en kommunesektorens James Bond stilte NKF-sjef Kirsti Kierulf i neste generasjons smartbriller, Ray-Ban Meta Wayfarer, da hun entret scenen på årskonferansen vår i Munchmuseet. Foto: Cato Ingebrigtsen
Skrevet av:
Nicolay Biørn-Lian
Publisert:
20. juni 2024
Når kampen om arbeidskraften spisser seg til, må kommunale selskap bruke kunstig intelligens (KI). Ellers kan de ikke løse sine samfunnsoppdrag. Det ble klart på Samfunnsbedriftenes årskonferanse 17. juni.
– Vår generasjon føler seg truet fordi vi ikke forstår det. Men sannheten er at alle plattformene bruker KI og har gjort det lenge, sa administrerende direktør Kirsti Kierulf i Norsk Kommunalteknisk Forening.
For anledningen stilte hun med «smarte» Ray-Ban Wayfarer – solbrillene som lar deg lytte, ringe, ta bilder og video samt livestreame. Alt uten at andre merker det.
Med innebygget kamera, høyttalere, mikrofon, berøringsteknologi og egen app, er bruken kun begrenset av fantasien. Og kanskje norsk lov.
Nå endres alt
Det nye er at tekstmodellene og tallmodellene forener seg, påpekte Kierulf. Og kommunale tjenester vil ikke klare seg uten denne teknologirevolusjonen. Hun nevnte flere eksempler:
Mye som gjøres i kommunene er språk. Språkgenererende KI, som Microsofts KI-hjelper Copilot, kan spare masse tid ved blant annet å lage utkast til vedtak.
Mange oppgaver krever kjøretøy. Så vi trenger selvkjørende biler fordi vi ikke kommer til å ha nok folk. Lederne har et stort ansvar for å ta i bruk eksisterende KI, mente Kierulf.
Det blir stadig vanskeligere å få tak i folk til førstelinjen for en tjeneste. Også her vil KI tvinge seg frem. Og en robot i førstelinjen har aldri en dårlig dag.
En rekke tjenester krever svært presise data. Når man for eksempel skal grave, vet nesten ingen nøyaktig hva som ligger i grunnen. Bærbar KI kan vise ting som er skjult for det blotte øyet, og være enormt besparende.
Ikke folk, men KI!
– Mens vi venter på politikerne, må vi som ledere handle, sa Kierulf. – Vi må slutte å rope etter flere folk. Det er ikke flere folk å rope etter. Nå må vi rope på mer kunstig intelligens!
– Vi i Skatteetaten skal være offensive og gripe mulighetene på en ansvarlig måte, sa skattedirektør Nina Schanke Funnemark.
I tillegg til å fastsette og kreve inn skatt, har etaten hun leder blant annet ansvaret for Folkeregisteret. For løse samfunnsoppdraget, har de i flere år brukt maskinlæring, blant annet for å målrette kontrollene.
Skatteetaten tester nå ut generativ KI, altså programvare som er basert på språkmodeller. Ved å lese og tilpasse utkast til vedtak, har saksbehandlerne gjort seg noen viktige erfaringer.
Det er digitalt å feile
– Generative språkmodeller er som mennesker. De kan ta feil. De er som nyansatte juniorer. Potensialet er stort, men resultatene må følges opp.
De bruker også KI til å pløye gjennom lange dokumenter for å finne vesentlig info. Med kvalitetssikring kan det spare mye tid. Ved å tilgjengeliggjøre rettskilder, kan programvaren også fungere som en slags «skatt-GTP».
Men det hele krever et kritisk blikk.
– Man må selvfølgelig være kritisk til KI som brukes til å skape generative tekster. Det er som å være kildekritisk til ting på nettet. KI-modeller blir ikke bedre enn sitt datagrunnlag.
– Derfor må vi alltid spørre oss selv, har vi riktig datagrunnlag? Er kildene sikre? Å utnytte potensialet i KI, krever eksperimentering og tverrfaglig samarbeid, sa Funnemark. Og minnet om noe viktig:
– De skattekriminelle utnytter også KI. Det blir en utfordring fremover.
KI og levering av tjenester
På Samfunnsbedriftenes årskonferanse var det 17. juni en sesjon om bruk av kunstig intelligens (KI) for å løse samfunnsoppdrag.
Både NKF-sjef Kjersti Kierulf og skattedirektør Nina Schanke Funnemark oppfordret alle ledere til å være fremme i skoene.
Samtidig er det viktig å gå inn i dette med åpne øyne. Derfor har Skatteetaten laget: Policy for utvikling og bruk av KI i Skatteetaten
Hold deg oppdatert!
Meld deg på våre nyhetsbrev for å motta siste nytt om politikk, arbeidsliv, juss og møteplasser.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig, benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222