En omstilling uten sidestykke krever forutsigbarhet

Ekspertutvalget for klimavennlige investeringer ble oppnevnt av Nærings- og ­fiskeridepartementet, og har vurdert dagens rammevilkår og marked for klimavennlige investeringer. Utvalget har kommet med en rekke anbefalinger i sin rapport, som de overleverte næringsministeren i slutten av juni.

Rapporten har nylig vært på høring. Samfunnsbedriftene har spilt inn forhold som vi mener ikke er tilstrekkelig adressert i rapporten.

- Samfunnsbedriftene deler ekspertutvalgets konklusjon om at Norge må forsterke den nasjonale klimapolitikken og i større grad aktivt delta i klima- og energipolitikken i EU. Men en viktig forutsetning for å bygge solid og bærekraftig infrastruktur, som skal støtte denne utviklingen, er tilgang til finansielle midler, sier Øivind Brevik, administrerende direktør i Samfunnsbedriftene.

Samfunnsbedriftene støtter utvalgets anbefalinger om ha å ha en forutsigbar politikk for å realisere klimamålene; at det bør bli en forutsetning for støtte at prosjekter er i tråd med klimamålene og utvikling av et lavutslippssamfunn, og at EUs endringer i regelverk knyttet til omstillingen må innarbeides raskt i Norge for å unngå at norske aktører opplever en konkurransevridende ulempe.

Det er også viktig at det er like investeringsvilkår og harmonisere rammevilkår og virkemidler og teknologinøytral beskatning for å sikre mer kapital til klimavennlige investeringer.

- Vi må unngå konkurransevridende fossile investeringer i en tid der Norge og verden trenger mer av alle former for fornybar energi, sier Cecilie Bjelland, direktør for Samfunnsbedriftene Energi.

Norsk økonomi står ovenfor den største omstillingen noensinne. Kutte klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen (bli klimanøytralt innen 2050), ta vare på naturen og bygge opp nye grønne næringer. Dette krever en stor og grunnleggende omstilling av norsk økonomi, som krever at politikerne skaper troverdighet i langsiktige politiske ambisjoner og forutsigbare fiskale rammebetingelser.

- I år har kraftbransjen opplevd overraskende skatteendringer som skaper stor usikkerhet og utfordrer rammebetingelsene for nye investeringer i fornybar energi. Vi trenger stabilitet og forutsigbare rammebetingelser, herunder politiske flertall som fortsatt ser betydningen av langsiktige rammer for energiproduksjon, sier Bjelland.

Hun viser også til at situasjonen nå er slik at fossil energi, med dagens forslag til statsbudsjett for 2023 er mindre beskattet enn fornybar.

- Fornybar energi får med dette en marginalskatt på over 90 prosent, mot 78 prosent for fossil energi, sier Bjelland.

Energiproduksjon er helt avgjørende for dekarborisering av hele økonomien; men vi mangler en helhetlig plan.

Samfunnsbedriftene peker på at forpliktende politiske mål for energiforsyning i et 10-, 20- og 30- års perspektiv vil sikre at produksjonsbeslutninger blir tatt i tide for å balansere forventninger og politikk som stimulerer til økt forbruk av ren elektrisitet.

- Dette kan gi nødvendig overordnet retning for å nå både bærekrafts- og produksjonsmål når vanskelige beslutninger er nødvendige, sier Bjelland.

Transport og avfallssektoren er viktige bidragsytere, både med hensyn til utslippskutt, omlegging til mer sirkulær økonomi og nye grønne arbeidsplasser. Men for at disse sektorene skal realisere sitt potensial for utslippskutt og tilrettelegge for kutt i tilgrensede næringer, må det investeres store summer i årene fremover.

Det er behov for økonomisk støtte gjennom virkemiddelapparatet om avfallsvirksomhetene skal levere godt på stadig strengere krav til utsortering av husholdningsavfallet og økt bruk av sekundære råvarer, som plast, matavfall og etter hvert tekstil.

- Vi minner stadig om at alle som bidrar til den sirkulære økonomien og investeringer i grønn teknologi, bør få tilgang til investeringsstøtte, uavhengig av privat eller offentlig eierskap. I dag gis det kun støtte til kommersielle aktører, sier Svein Kamfjord, direktør Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

Samfunnsbedriftene er enige med utvalget om at sirkulær økonomi må få en større plass i politikkutviklingen i Norge.

- Dette krever at støtteordninger i sterkere grad må innrettes mot miljømål og sirkulærøkonomi for å utløse viktige avfallsinvesteringer. Det vil muliggjøre en rask nok utvikling, og legge til rettefor at vi kan foredle råvaren her til lands, og ikke være avhengige av å sende avfallet ut av landet. Det vil sikre verdiskapning og arbeidsplasser som også er viktige mål i en sirkulær økonomi, sier Kamfjord.

Samfunnsbedriftene mener at EUs definisjon av kommunalt avfall også må gjelde i Norge. Dagens særnorske ordning i forurensningsloven skiller mellom husholdningsavfall og næringsavfall som likner (f.eks. plast, matavfall m.m.).

- Ved å harmonisere definisjonene av avfallet med EU, vil vi kunne stille samme krav til utsortering av hele denne mengden – enten bananskallet blir kastet hjemme eller på jobb. Det vil skapes helt andre muligheter og lønnsomhet i verdikjeden. Nye mål krever at vi også må tenke annerledes for at slikt som ettersorteringsanlegg i det hele tatt kan bygges. En slik endring vil gjøre Norge bedre i stand til å nå målet om 65 prosent materialgjenvinning av husholdningsavfall og det som likner, sier Kamfjord.

Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) har vedtatt at skipsfarten skal halvere sine klimautslipp frem mot 2050. Norge rangeres som verdens femte største skipsnasjon målt i flåteverdi. For norske redere betyr dette en stor omlegging i hvordan flåten vil operere fremover.

- Behovet for alternativt drivstoff – som hydrogen og ammoniakk – vil øke i omfang. Det betyr også at det må bygges opp en omfattende logistikk og infrastruktur rundt dette, og her har havnene en sentral rolle, sier Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner.

Vi mener at myndighetene kan legge til rette for utvikling av mer energieffektive transportløsninger ved å sette av betydelige midler til infrastruktur i havn det neste tiåret.

- Skal man lykkes med å få til en bærekraftig transportsektor sektor, må det etableres effektive markeder for grønne løsninger. Dette vil kreve både internasjonale og europeiske reguleringer og at det sikres kapital til grunninvesteringer, sier Kjell-Olav Gammelsæter

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil utvikle nye grønne eksportarbeidsplasser. Dette konkretiseres blant annet ved målsettingen med 50 prosent vekst i fastlandsindustrien innen 2030. En slik eksportvekst vil medføre en betydelig økt mengde varer som skal transporteres. I dag går 90 prosent av eksporten med sjøtransport.

- Skal denne eksportveksten være grønn, må også transportveksten være grønn. Først og fremst ved å tilrettelegge for en mer grønn sjøtransport, men også ved å gjøre det mer attraktivt å bruke sjøen som transportåre, avslutter Gammelsæter.

Derfor er det også viktig at det legges til rette for at denne industrien legges sjønært og kan benytte sjøtransport, som har en betydelig bedre klima- og miljøprofil enn veitransport.