Ekspertutvalget for klimavennlige investeringer ble oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet, og har vurdert dagens rammevilkår og marked for klimavennlige investeringer. Utvalget har kommet med en rekke
anbefalinger i sin rapport, som de overleverte næringsministeren i slutten av juni.
Rapporten har nylig vært på høring. Samfunnsbedriftene har spilt inn forhold som vi mener ikke er tilstrekkelig adressert i rapporten.
- Samfunnsbedriftene deler ekspertutvalgets konklusjon om at Norge må forsterke den nasjonale klimapolitikken og i større grad aktivt delta i klima- og energipolitikken i EU. Men en viktig forutsetning for å bygge solid og bærekraftig infrastruktur, som skal støtte denne utviklingen, er tilgang til finansielle midler, sier Øivind Brevik, administrerende direktør i Samfunnsbedriftene.
Samfunnsbedriftene støtter utvalgets anbefalinger om ha å ha en forutsigbar politikk for å realisere klimamålene; at det bør bli en forutsetning for støtte at prosjekter er i tråd med klimamålene og utvikling av et lavutslippssamfunn, og at EUs endringer i regelverk knyttet til omstillingen må innarbeides raskt i Norge for å unngå at norske aktører opplever en konkurransevridende ulempe.
Det er også viktig at det er like investeringsvilkår og harmonisere rammevilkår og virkemidler og teknologinøytral beskatning for å sikre mer kapital til klimavennlige investeringer.
- Vi må unngå konkurransevridende fossile investeringer i en tid der Norge og verden trenger mer av alle former for fornybar energi, sier Cecilie Bjelland, direktør for Samfunnsbedriftene Energi.
Skattesjokk i fornybarnæringen skaper usikkerhet
Norsk økonomi står ovenfor den største omstillingen noensinne. Kutte klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen (bli klimanøytralt innen 2050), ta vare på naturen og bygge opp nye grønne næringer. Dette krever en stor og grunnleggende omstilling av norsk økonomi, som krever at politikerne skaper troverdighet i langsiktige politiske ambisjoner og forutsigbare fiskale rammebetingelser.
- I år har kraftbransjen opplevd overraskende skatteendringer som skaper stor usikkerhet og utfordrer rammebetingelsene for nye investeringer i fornybar energi. Vi trenger stabilitet og forutsigbare rammebetingelser, herunder politiske flertall som fortsatt ser betydningen av langsiktige rammer for energiproduksjon, sier Bjelland.
Hun viser også til at situasjonen nå er slik at fossil energi, med dagens forslag til statsbudsjett for 2023 er mindre beskattet enn fornybar.
- Fornybar energi får med dette en marginalskatt på over 90 prosent, mot 78 prosent for fossil energi, sier Bjelland.
Trenger en helhetlig plan
Energiproduksjon er helt avgjørende for dekarborisering av hele økonomien; men vi mangler en helhetlig plan.
Samfunnsbedriftene peker på at forpliktende politiske mål for energiforsyning i et 10-, 20- og 30- års perspektiv vil sikre at produksjonsbeslutninger blir tatt i tide for å balansere forventninger og politikk som stimulerer til økt forbruk av ren elektrisitet.
- Dette kan gi nødvendig overordnet retning for å nå både bærekrafts- og produksjonsmål når vanskelige beslutninger er nødvendige, sier Bjelland.