Statsbudsjett 2023:

Det norske energiregimet ble bygget på gjensidig tillit

Styret i Samfunnsbedriftenes Energi. Fra venstre: Gudrun Rollefsen, Runar Lia, Ketil Kvaale, Bjørg Hvidsten, Kjell Are Johansen, Birger Høyland.

Skrevet av:

Cecilie Bjelland

Publisert:

20. oktober 2022

«Ja til en forutsigbar energinøytral skatt – ikke en skatteskjerpelse på bekostning av klimaet». Dette var hovedbudskapet fra Samfunnsbedriftene Energi i Stortingets budsjetthøringer denne uken.

Det norske energiregimet er bygget på gjensidig tillit mellom myndighet og selskap, der tre helt sentrale bærebjelker ligger i bunn. Forutsigbare fiskale rammebetingelser som stimulerer til langsiktige investeringer, ekstraordinære inntekter som tilfaller fellesskapet i form av grunnrente og norsk klimapolitikk setter retningen – ny fornybar energi til erstatning for fossil energi.

«Et samle politisk miljø har stilt seg bak disse prinsippene. Da er det både overraskende og drastisk når det legges fram et budsjettforslag som bryter med disse. Uforutsigbarhet og insentiver til fordel for fossil energi er ikke godt nytt for Norge» sier Kjell- Are Johansen, styreleder i Samfunnsbedriftene Energi.

Budsjettforslaget med en skjerpet beskatning var hovedsak da styret møttes denne uken. En beskatning som ikke tar hensyn til store prisulikheter i Norge og som blir innført bokstavelig talt «over natten». Dette forslaget mener styret er et markant avvik fra tidligere omforent energipolitikk.

Nå velger regjeringen kreative skatteskjerpelser, kun av salderingshensyn og tilsynelatende helt uten tanke for signaleffekten for fremtidige investeringer. Samfunnsbedriftene Energi har derfor i høringen med Finans- og Energi og miljøkomiteen vært tydelige på at:

Høyprisbidraget må fjernes. Dette er en asymmetrisk toppskatt med ukjent tidsperspektiv som gir en marginalskatt på 90 prosent.
Grunnrenteskatten må nedjusteres. Også denne er asymmetrisk når kostnader og inntekter har ulik sats. Skatteendringen setter også fremtidige investeringer i fare.
Skatt og avgifter på vind- og vannkraft synes ilagt helt vilkårlig - uten dialog med bransjen og konsekvensutredninger.
Fossil og fornybar kraft forskjellsbehandles, med negativt fortegn for klimaet når førstnevnte nå får 78 prosent beskatning mot marginalskatt på 90 prosent for vannkraft.

Selv om årets budsjettforslag er et alvorlig inngrep mot kraftbransjen, er det ikke helt uten lyspunkter. Særlig er det positivt at det nå legges opp til økt kompensasjon lokalt for bruk av naturressursene.

Dette mener Samfunnsbedriftene er helt avgjørende for å få økt tilgang på fornybar energi. Fiskale innstramminger er imidlertid ikke riktig verktøy da det i seg selv vil medføre at investeringsviljen i fornybar kraft reduseres.

Høringsrunden er nå over og de enkelte partier skal utarbeide sine alternative budsjetter. Med en massiv skatteskjerpelse har regjeringen gjort salderingsøvelsen krevende, men det er lov å forvente at politikerne ser energibeskatningen i sammenheng med klare klima-ambisjoner.

Olje og gass må beskattes minst like hardt som vann og vind. Da må dette budsjettet justeres tilsvarende.