Cruisenæringen i krise – hva skjer etter covid?

Cruisenæringen har en lang historie. I over 100 år har turister kommet sjøveien til Norge for å oppleve norske naturopplevelser og aktiviteter. Før Norge stengte bidrog næringen med 10 milliarder og 10.000 årsverk. - Det er med andre ord store verdier som er i spill, sier fagdirektør Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner.

I de siste årene har cruisenæringen fått en del negativ oppmerksomhet knyttet til næringens utslipp. Stortinget vedtok blant annet i 2018 å arbeide for null og lavutslippsløsninger for cruise innen 2030, og at verdensarvsfjordene skal være nullutslipp innen 2026.

En rekke aktører med blant annet Zero og Marine CleanTech i spissen mener at dette bør være oppnåelig, mens store deler av den øvrige bransje herunder Sjøfartsdirektoratet mener at dette ikke er mulig før senere (2030).

Alternativet vil være at bransjen blir totalt skadelidende med de følger det vil ha for verdiskapningen. Alle er enige om at utslippene må ned og at den teknologiske utviklingen vil bidra i den retningen.

Flere aktører som IMO (FNs internasjonale maritime organisasjon), EU-kommisjonen og Europaparlamentet er aktive i å foreslå og iverksette regulatoriske grep som bidrar til lav- og nullutslipp løsninger til luft og til vanns.

Sentrale milepæler er 2030 og 2050. Samtidig som det stilles krav legger myndigheten til rette med en rekke støtteordninger som skal bidra til at vi når målene.

- Pisk og gulrot er en god «cocktail» i arbeidet med å nå klimamålene og legge grunnlaget for en bærekraftig næring, sier Arnt-Einar Litsheim. - En må imidlertid ikke «blande» den for sterk, slik at skaden blir uopprettelig.

Cruisenæringen blør for tiden. Likevel er det en næring som vil gjenoppstå. Cruise er distriktspolitikk og næringen er i full gang med å gjøre de endringene som må til for å starte opp virksomheten igjen, når dette blir mulig.

Fokus vil være på å redusere og kontrollere sosial kontakt og det vil bli omfattende testvirksomhet. Trolig vil det bare være de som deltar på organiserte aktiviteter kjøpt om bord som får gå i land. Det er lite trolig at folk ikke ønsker å reise og oppleve ting, også etter koronaen.

Selv om cruisenæringen også har forbedringspotensialet i å redusere utslippene, så er det jo ikke slik at den øvrige turismen er utslippsfri. Turisme som involverer fly og landtransport bidrar til større utslipp enn skip.

Skip bruker tross alt sjøveien som er en helt naturlig vei (ferdig saltet og brøytet). Tiden er muligens overmoden for et ordentlig klimaregnskap for all turisme. At alle transportformene avtrykk vurderes nøye i form av klimaregnskap som inkludere all ekstern påvirkning.

Det er jo tross alt bare 1 prosent av verdens turister som er cruiseturister.