Søk

Cruisenæringen er en viktig samfunnsbygger

Cruiseskip på vei inn i norsk fjord.
Vi er sikre på at cruiserederiene vil ta imot strenge krav som en positiv utfordring, slik at cruisetrafikk kan fortsette å være en samfunnsbygger og kilde til lokal verdiskaping langs kysten de neste årene, skriver Ingvar M. Mathisen og Arnt-Einar Litsheim i denne kronikken. På bildet er cruiseskipet Disney Magic på vei inn Drøbaksundet. Foto: Vidar Nordli-Mathisen
Publisert:
18. mars 2024

Årets rekordsesong er en milepæl i utviklingen av bærekraftig cruiseturisme i Norge. Men det gjenstår fortsatt en del for at næringen skal bli bærekraftig.

Av styreleder Ingvar M. Mathisen og fagdirektør Arnt-Einar Litsheim, Norske Havner
Som andre næringer må også cruisenæringen være bærekraftig for å være ønsket. I dag er næringen en viktig kilde for arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten. Det bidrar til både skatteinntekter og samfunnsutvikling.
I 2023 var det nesten 4.000 anløp av cruiseskip i norske havner. Hvis vi summerer opp antall passasjerbesøk i hver havn, snakker vi totalt om 6,1 millioner besøkende. I år forventes det en videre vekst. Kystverket har anslått at det blir 4 prosent flere anløp av cruiseskip og 6 prosent flere cruisepassasjerer.

Delfinansierer kysten

Cruiserederiene står for om lag 25 prosent av losinntektene til Kystverket. Det utgjorde 241 millioner kroner i 2023. Cruise delfinansierer altså en viktig byggestein for å sikre framkommelighet langs vår langstrakte kyst.
En studie gjennomført av Innovasjon Norge i 2019 (før pandemien), viser at cruiseturister bruker mye penger på reisen til Norge. Andre undersøkelser viser at flere cruiseturister velger å komme tilbake til Norge ved hjelp av andre transportformer senere.
Det vil ikke være rom for cruiseturisme i framtiden dersom aktiviteten ikke ivaretar klima, natur, lokalsamfunn og lokal verdiskapning. Turistene reiser kollektivt når de ankommer destinasjoner langs sjøveien. Når cruiseskipene i tillegg normalt bestiller kaiplass minimum to år i forveien, gir det store muligheter for å regulere trafikken i en bærekraftig retning. Destinasjonene og havnene gjør mye for å sikre at cruiseaktiviteten ikke skal påvirke samfunnet negativt. Vi er også fornøyde med at rederiene responderer positivt til strengere krav.
Arbeidet med å redusere cruisetrafikkens klimaavtrykk pågår for fullt, og vi ser endelig fruktene av investeringer i landstrøm. Det bidrar til reduserte klimagassutslipp og hindrer lokal luftforurensning. I framtiden vil alle cruiseskip måtte koble seg på landstrøm hvis de skal anløpe norske havner. Det finnes allerede havner som krever dette, selv om det ikke er påbudt ennå.

Lengre cruisesesong

Det gir også gevinster at havnene forsøker å spre trafikk utover året. Fra å samle cruiseanløpene innenfor et kort tidsvindu, kommer cruiseskipene i dag gjennom hele året. 2023 ble derfor den lengste cruisesesongen noen gang. En lengre sesong reduserer press på lokalsamfunn og legger til rette for helårsarbeidsplasser på land. I tillegg sprer cruisetrafikken seg til flere havner. Cruisetrafikken er en typisk distriktsnæring. Besøkene betyr også mer for det lokale reise- og næringsliv på de mindre stedene.
Norge skal fortsette å stille strenge krav til cruiserederiene. Havner og destinasjoner med stor pågang av cruiseturister, må selv legge begrensinger på aktiviteten. Vi anbefaler at det utarbeides en tålegrenseanalyse. Det skal være et verktøy for å analysere framtidig dimensjonering og håndtering av cruisetrafikk til et reisemål. Karmsund Havn i Haugesund har for eksempel en øvre begrensning på ett anløp per dag.
Cruiseskip som ikke oppfyller kravene, er ikke velkomne i norske havner. Vi skal ikke være vertskap for miljøverstinger, og havnene bør bruke prising av sine tjenester som verktøy for å unngå dette. Havner og lokalsamfunn har mye å tjene på å ønske cruiseturister velkommen, men det må skje på en bærekraftig måte. Vi er sikre på at cruiserederiene vil ta imot strenge krav som en positiv utfordring, slik at cruisetrafikk kan fortsette å være en samfunnsbygger og kilde til lokal verdiskaping langs kysten de neste årene.
(Denne kronikken er tidligere publisert i Finansavisen)

Les mer om

Arnt-Einar Litsheim
Bilde av fagdirektør Arnt-Einar Litsheim. Foto: Jill Johannessen.
Fagdirektør
​996 15 081
Send en e-post

Hold deg oppdatert!

Meld deg på våre nyhetsbrev for å motta siste nytt om politikk, arbeidsliv, juss og møteplasser.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig, benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222
Sosialemedier
Linkedin
Gå til toppen
Personvern