Budsjett preget av skattesaldering – på bekostning av klima og fornybarnæringen

• Kraftbransjen får strammere rammevilkår 
  Grunnrenteskatt innføres for vindkraft, og økes fra 37 til 45 prosent på vannkraft fra og med 2022. Samtidig ilegges en helt ny toppskatt i form av et «høyprisbidrag» på vind- og vannkraft som overstiger 70 øre/kWh. Ny toppskatt omtales av flere som et enkeltstående tiltak for 2023. Kreative nye skatter har imidlertid en lei tendens til å bli stående. Samfunnsbedriftene Energi er derfor særlig kritiske til at regjeringen med dette motarbeider en energinøytral beskatning. I stedet øker forskjellen mellom fossil og fornybar beskatning i disfavør av langsiktige, klimariktige investeringer. 
  
• Ingen krafttak for utjevning av nettleien 
  Hurdalsplattformen ga løfter om en regjering som vil ta utjevningsgrep. En videreføring av utjevningsordningen med 20 millioner er derfor langt under forventningene på dette området. Her er det altså langt mer å gå på for regjeringen og vi forventer at dette vil bli fulgt opp i løpet av perioden, i samsvar med de positive signalene vi mottok i møte med OED under presentasjon av nye modeller for slik utjevning. 
  
• Bransjeprogrammene utfases – uten nye kompetansetiltak
  Bransjeprogrammene for kompetanseheving får ingen ny støtte, men blir faset ut fra 2023. Bransjeprogrammene ble opprettet under koronapandemien i 2020 og skulle vare i tre år. Samfunnsbedriftene har overfor myndighetene påpekt viktigheten av kontinuerlig kompetanseheving for kraftsektoren. Vi mener bransjeprogrammet for elektro er en viktig brikke for næringen og ønsket at programmet skulle opprettholdes. Regjeringen ser ut til å følge den originale utfasingsplanen, mens ett program skal bli videreført.
  
• Myndighetenes saksbehandlingsmuskler styrkes – men nettutbygging forseres ikke
  165 millioner skal brukes på en rekke myndighetstiltak for å styrke saksbehandling- og analysekapasiteten hos NVE og OED. Dette har gjennom flere år vært etterspurt fra fornybarbransjen, både til utredninger og digitaliseringsoppgaver, så vel som mulighet til å ta unna et stigende antall nettsøknader. Det er nå 120 saker i kø. Samtidig konstaterer vi at olje- og energiministeren med dette neppe får det temposkiftet han selv etterlyser for å få bygget ut nett og kraft raskt nok. Da trenger vi en ny finansieringsmodell for forskuttert nettutbygging på plass. Dette er det ingen spor av i regjeringens forslag til budsjett. 
  
• Økt lokal kompensasjon ved produksjon 
  En samlet næring har påpekt behovet for større lokal kompensasjon og verdiskaping for naturinngrep. Dette anses helt avgjørende for å få lokal aksept for at Norge skal sikre ny og økt fornybarproduksjon. Regjeringen imøtekommer dette delvis når det for vind legges til grunn at halvdelen av ny grunnrenteskatt tilfaller kommunen når en inkluderer fordeling av naturressursskatten.

Andre saker av interesse

• regjeringen lanserer en plan for å redusere energiforbruk i bygg med 10 TWh,
• pågående støtteordning for tap i nett opp til 10 milliarder bekreftes
• elavgiften prisjusteres opp med 2,8 prosent til 15,84 øre + mva, og med redusert sats på 9,16 øre i perioden januar-mars. Lav sats på 0,546 videreføres uendret. Datasenter mister retten til lav sats.
• Ny eiendomsskattemodell for grunn under kraftlinjer, sjablonmessig verdsettelse med nettanlegg som debitor
• CO2 - det foreslås innført et kvoteprisgulv for på 200 kroner
• Tilskudd til bredbåndsutbygging blir økt med 100 millioner til 412 millioner
• Strømstøtte til husholdninger forlenges ut 2023. Dekker 90 prosent av prisen over 70 øre/kWh i januar–mars 2023, 80 prosent i april–september 2023 og 90 prosent i oktober– desember 2023. Strømstøtten til jordbruket og veksthus og til frivillige organisasjoner forlenges ut første halvår 2023.
• Enova får en økt bevilgning på 500 millioner 
• Ekstra arbeidsgiveravgift i hele landet på 5 prosent for lønn over 750.000 kroner i 2023. 

Hva nå?