Kommunen er grunnpilar for Norges sikkerhet

Brann og redning er førstelinjen i totalforsvaret

Fra paneldebatten 29. oktober. Fra venstre: sjef Heimevernet Frode Ommundsen, seksjonssjef Ann Christin Rognmo Olsen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, sjefsforsker Stig Rune Sellevåg ved Forsvarets forskningsinstitutt, brannsjef Jan Marius Nilsen fra Nedre Romerike brann- og redningsvesen. Foto: Nico Biørn-Lian

Skrevet av:

Nicolay Biørn-Lian

Publisert:

1. november 2024

– I krig må man prioritere hardt mellom sivile og militære behov, sa statssekretær Sigve Bolstad den 29. oktober. I en skarp situasjon, er det i stor grad brann- og redningstjenesten som skal trygge befolkningen.

Med sin tapre motstand mot en militær overmakt, har Ukraina vist oss noe viktig: En befolkning kan tåle mye dersom samfunnstjenestene fungerer.

Det kom klart frem på Samfunnsbedriftenes konferanse om brann- og redningstjenestens rolle i totalberedskap og totalforsvaret som gikk av stabelen i Oslo den 29.–30. oktober.

I utbombede byer er det sivile brann- og redningsfolk som går inn for å berge og sikre folk, bygninger og infrastruktur etter artilleriangrep. Det gir samfunnet motstandskraft. Dessverre blir de da også målskiver.

– Russlands styrker angriper sivilt personell helt bevisst, sa sivilforsvarets sjef Øistein Knudsen. Han siktet til at de ofte venter med å skyte den andre artillerisalven til ukrainske brann- og redningsmannskaper og helsepersonell har gått inn i området som er angrepet.

Vi må altså ta inn over oss at den russiske militærledelsen ikke følger Genève-konvensjonen. Og at de forstår hvor viktige disse tjenestene er for befolkningens stridsmoral.

Sjef for Sivilforsvaret Øistein Knudsen snakker på konferansen.

Fredens friminutt er over

– Motstandsdyktigheten er avgjørende for å ha et troverdig forsvar. Beskyttelse av sivilbefolkningen styrker vår avskrekkingsevne, sa sjefsforsker Stig Rune Sellevåg ved Forsvarets forskningsinstitutt.

– Det er bortimot lovløst i de okkuperte delene av Ukraina. Det er en systematisk nedbrytning av samfunnet som Russland holder på med.

– Totalforsvaret er grunnleggende i Norges forsvarskonsept. Alle må være i stand til å stå imot. Det gjelder befolkningen, det gjelder kommunene og det gjelder selve demokratiet.

Vi må ikke tro at Russland ikke kan gjøre noe mens Ukrainakrigen foregår. Og truslene er sammensatte. Vi ser sabotasjehendelser i Europa og en sterk økning i faren for terror. Russland kan utnytte denne situasjoner og svekke Europa.

– Fredens friminutt er over. Forsvaret kommer aldri til å kunne ta vare på Norges sikkerhet på egen hånd. Det er totalforsvaret og allierte som kan trygge oss.

Sellevåg pekte på at når totalforsvaret er fragmentert, så er behovet for å samordne desto større. En god håndteringsevne krever en god risikoforståelse.

En verden i uro

– Verden vi lever er mindre forutsigbar enn før, sa statssekretær Sigve Bolstad (Sp)i Justisdepartementet. Han viste til krig, rivalisering, etterretningsaktivitet og høy risiko for sabotasje. Noen ønsker å utnytte sårbarheten i demokratiske samfunn.

– I krig må vi prioritere hardt mellom militære og sivile behov. Uten den sivile støtten, kan vi hverken sikre forsyning av kraft, varme, drikkevann og mat eller grunnleggende helsetjenester.

Statssekretær i Justisdepartementet Sigve Bolstad (Sp). Foto: Samfunnsbedriftene

Statssekretæren la vekt på at brann og redning er uvurderlig beredskapsressurs. Det er en styrke at tjenesten er til stede i hele landet og kommunalt organisert.

Fremover må brann og redning kunne gjøre jobben sin og samtidig støtte Forsvaret og alliertes behov. Dette er et lagarbeid. I den kommende risiko- og sårbarhetsanalysen ser regjeringen på hvordan de sivile resursene skal samordnes.

– Det er en gjensidig avhengighet mellom sivil og militær beredskap. Vi må kjenne til hverandre. Vi må øve sammen. Vi må vite hvem som er hvor, sa sjef Heimevernet Frode Ommundsen.

Tordenskiolds soldater

Han pekte særlig på to utfordringer. For det første vil «alle» i bunn og grunn ha tak i de samme folkene: lærere, sykepleiere, leger og så videre.

– Vi trenger en bevissthet om hvem som gjør hva. Det må ikke komme som noen overraskelse. Da må vi trene og øve sammen. Det er for eksempel ingen god idé at brannfolk er med i Heimevernet.

For det andre er det utfordrende å koordinere frivilligheten i en krise eller krig. Både de frivillige som man vet om, og de som spontant blir det i en krisesituasjon.

– 1+1 må bli litt mer enn 2. Det er det vi jobber for å få til. Da må vi avklare hvem som gjør hva. Vi har én beholdning av folk. Den må vi bruke så godt som mulig.

Deltagere på konferansen under en kaffepause. Foto: Samfunnsbedriftene.

Sivilforsvarets kursendring

– Sivilforsvaret vender nå tilbake til røttene. Vi har vært utrustet for fred. Nå skal vi også være rustet for kriser og krig, sa sjef Sivilforsvaret Øistein Knudsen.

For brann og redning betyr det at man må belage seg på å fungere fullt ut også i tilfelle kriser og krig. Derfor er det ingen god idé at brann- og redningspersonell er med i Sivilforsvaret. Da «kannibaliserer» vi.

– For vi kjemper egentlig om de samme folkene. Og vi slipper opp for folk lenge før vi slipper opp for penger i dette landet.

Å rigge om Sivilforsvaret, er ikke gjort over natten, påpekte han. For de skal levere i hele krisespekteret i tillegg til å bli mer geografisk tilpasset.

Les også:

Brannvesenet må kartlegge kriserisiko