Søk

En prat med havnedirektør Tore Lundestad

Borg Havn gjør Norge grønnere

Det er gjenvinningsnæringer som preger Borg Havn og industriområdet Øra i Fredrikstad. Her ser vi havnedirektør Tore Lundestad. Foto: Nico Biørn-Lian
|
Publisert:
1. juni 2023

- Sirkulær økonomi er en viktig del av vår forretningsmodell, sier havnedirektør Tore Lundestad. Havnens miljøsatsing er med på å føre Fredrikstads og Sarpsborgs stolte industri inn i fremtiden.

Det merkes med en gang når en engasjert Tore Lundestad viser oss rundt på havneområdet. «Det grønne» er ikke bare prat. De som får leie plass på området, skal passe inn i havnens profil.
- Borg Havn skal påvirke omgivelsene minst mulig med støy, støv og utslipp. Og vi skal være i forkant med å ta i bruk nye energiløsninger i havneområdet.
Lundestad gikk i fjor av som nestleder for bransjestyret i Norske Havner, etter også å ha vært leder av KS Bedrift Havn inntil sammenslåingen. Samtidig har han flere jern i ilden enn noensinne. Vi har tatt turen til Fredrikstad for å lære mer.

Gjenvinningsklyngen på Øra

Den grønne satsingen har bidratt til at industriområdet Øra har utviklet seg til å bli den viktigste klyngen for Norges gjenvinningsindustri.
Stål, batterier, glass, kabler og treflis er blant materialene som samles opp her, før det skipes videre for å bli gjenvunnet og brukt i nye produkter.
Blant kundene har han sterke næringsaktører som Norsk Gjenvinning Metall AS, Østfold Gjenvinning AS, Metallco Stene AS, Clacio Fredrikstad, AS Batteriretur, Hydrovolt AS, Metallco Kabel AS, Nor Lines AS, Kvitebjørn Bio-EL AS, Kronos Titan AS og Borregaard ASA.
Også det interkommunale selskapet Frevar KF har sin base på Øra, noe som styrker kompetansemiljøet.
Artikkelen fortsetter under bildet
En mann overrekker blomster til en annen mann. Begge smiler mot kameraet.
Direktør Kjell-Olav Gammelsæter (til høyre) takker av havnedirektør Tore Lundestad for sin mangeårige innsats for Norske Havner / KS Bedrift Havn.

Skaper arbeidsplasser

For Borg Havn dreier mye seg om å tilrettelegge for at produkter kan gå til gjenvinning på nasjonalt eller europeisk nivå. Og her fungerer havnen som et nav.
- Vi skal sørge for at det etableres arbeidsplasser og næringsliv. Vi skal være med på å videreutvikle Fredrikstad som industrisamfunn. I den tid det er.
Til dette har han full ryggdekning fra politikerne på eiersiden. - Det er ja-kommuner. De er avhengig av tungindustri, og vil videreutvikle den på grønne premisser.
Borg Havn er også den drivende kraften bak Borg CO2, som er blant pionerene for å skape en ny karbonfangstindustri. Det kan skape mange nye jobber fremover her på Øra.
Blant partnerne i dette kompetansekrevende prosjektet, finner vi blant annet Hafslund, Frevar, Saugbrugs og Baker Hughes.
- Vi har en langsiktig ambisjon om å bli en CO2-nøytral havn.

Grønn stamnetthavn

Som stamnetthavn er Borg Havn et knutepunkt mellom hovedledene og utlandet samt riksveiene. Og trafikken over havnen vokser.
- Vi har hittil kun vært en terminaloperatør på kransiden. Ellers sitter vi på infrastrukturen og styrer. Vi forvalter arealer fra Utgårdskilen i sør til Sarpsborg i nord.
- Dette gir oss muligheten til å utvikle både virksomheten, næringslivet og regionen som helhet.
- Vi har nå en strategi om å engasjere oss mer i det operative på havna og særlig på å få til grønne transportløsninger.
Artikkelen fortsetter under bildet
En stor kabelkveil i et havneområde med biler parkert foran.
Her ser vi en oppkveiler som laster en kabel fra Nexans Norway om bord i et skip for eksport til Brazil.
I tillegg til å fremme grønn næringsvirksomhet, er havnen selv en foregangsbedrift. Alle kraner i Borg Havns eie har løsninger for elektrisk drift.
Havnen har også Norges første elektriske terminaltraktor. I tillegg har operatøren Andersen & Mørck bestilt en elektrisk «reach stacker» for containerhåndtering samt en elektrisk «straddle carrier» for stålprodukter.

Kunder tenker grønt

- Noen kunder etterspør dette. Da vil det sette press på andre som ikke er med. Det grønne er merkevarebygging. Og kundene blir stadig mer opptatt av fotavtrykket.
Havnen begynte å erstatte fossildrevne biler i 2013, og fra 2017 av er alle biler elektriske. Med støtte fra Enova har de også kjøpt inn elsykler for 300.000 kroner.
- Vi kan være med på å drive frem utviklingen ved å være bestiller og ta i bruk ny, grønn teknologi. Dessuten er det viktig for omdømmet vårt og for å bevisstgjøre de ansatte.
- Vaskeanlegget vårt drives på egenprodusert strøm. Det driftes av Dynea, og der vasker vi alt fra tanker, til containere og biler. Alle operasjonene holdes innenfor en radius på én og en halv kilometer, noe som gjør dette svært miljøvennlig.

Innovativt lagerbygg

I 2016 stod massivtrebygget Lager 12 ferdig. Med en lagerkapasitet på 9600 kvadratmeter er dette bygget like nyskapende som det er gigantisk.
- Å bygge i tre var ikke så vanlig da vi bestilte det. Nå er det mer utbredt, også i boligblokker og hotell. Massivt trevirke er bestandig og kostnadseffektivt. Miljøgevinsten er lave utslipp gjennom byggets livsløp.
Artikkelen fortsetter under bildet
Innsiden av et lager bygget i massivtre med varer og gaffeltruck.
Det moderne lagerbygget i massivtre har en kapasitet på 9600 kvadratmeter.
- Lager 12 ble i 2017 nominert til årets trebryggeri, og fikk mye omtale både i Norge og utlandet.
Senest i år fikk Borg Havn IntegrasjonsPartners logistikk- og innovasjonspris 2023. Det var takket være arbeidet med bærekraft og for å ha skapt en av Norges grønneste industrihavner.

Lager egen kraft

På Lager 14 er det hele 9.600 m2 med solceller. Likestrømmen går til en container der kraften blir gjort om til vekselstrøm. Havnen bruker det de trenger av denne strømmen, før resten sendes ut på nettet og selges på kraftbørsen Nordpool.
Med alt som skjer av grønn verdiskaping, har havnen startet «Smart Borg Havn». Målet er å fremme miljøvennlig havnevirksomhet og energiproduksjon samt å få ned utslipp til vann, luft og jord. Se faktaboks.
- Det er mangel på havneområder i Oslofjordområdet, svarer Lundestad på spørsmål om hva han tenker om Borg Havns fremtid.

Sjønært er attraktivt

- Vi har nå 21 forespørsler om å få leie områder i havnen. Og for tiden er Kystverket i ferd med å utbedre innseilingen vår, som får tilsig av sedimenter fra Glomma.
Det er ikke nytt for Lundestad å tenke på Oslofjorden som en havneregion. Han jobbet mange år i Oslo Havn og før det i Kystdirektoratet.
Som sivilingeniør med spesialisering i havneplanlegging, havnebygging, marinteknologi og geoteknikk var det han som både lagde og fremmet forslaget til Oslo havns nåværende form.
Artikkelen fortsetter under bildet
To menn i verneklær prater sammen inne i et lager.
Havnedirektøren nyter stor tillit blant sine ansatte. Og latteren sitter løst.
- Det har vært en stor endring i rollen som havnesjef fra jeg begynte å jobbe med havner i 1989.
- Havnesjefen har gått fra å være en slags “eneveldig hersker”, med havnen som en stat i staten, til å være et verktøy for lokal og regional næringsutvikling.
- Det å bygge en god kultur er viktig, og alle må bidra og forstå at de er del av en helhet.

Droner og nyskaping

- Havner er noe av det mest innovative på verdensbasis, slår Lundestad fast når vi ber ham se inn i den berømmelige krystallkula.
- Vi ser at sjøgående droner har et stort potensial for å avlaste trailere. Så autonom drift kommer mer og mer. Eksemplene med ASK og Yara Birkeland åpner døren for andre satsninger.
- Her i vårt område har vi også utredet bruk av sjødrone tilbake i 2018. Vi har nå tatt rapporten opp fra skuffen for å se på lokaltransport i Nedre Glomma-regionen, samt i Oslofjorden. Det skal bli spennende å jobbe med det prosjektet videre!

Industriens føringer

Samtidig har Borg Havn og industriområdet Øra en lang historie. Og den er med på å legge premissene for hvordan ting kan automatiseres. Det blir fort komplekst.
- Vi kunne automatisert mesteparten. Men det blir veldig dyrt. Om vi ser over fjorden, så vet vi at Grenland Havn bygger en helt ny havn, og da kan de tenke annerledes fra starten.
Artikkelen fortsetter under bildet
En mann i verneustyr går over et industriområde.
Sjøgående droner blir en del av fremtiden, mener havnedirektør Tore Lundestad.
- Likevel er det ingen tvil. Fremover blir det knapphet på arbeidskraft. Og da må vi samarbeide. Vi må tenke autonomi. Og teknologien går fort. Utviklingen er eksponentiell.

Seil og blanke sylindre

Som en kontrast til alt dette senker Lundestad skuldrene om bord i sin gamle redningsskøyte RS Storebrand. Det er en av 14 slike skøyter som ble tegnet av legendariske Bjarne Aass fra Fredrikstad.
Også på land setter Lundestad pris på gammelt håndverk. Med tre veteranmotorsykler, en veteranmoped og tre traktorer i garasjen har han nok å skru på. Og han utforsker gjerne landeveiene i Østfold og omegn til lyden av en velsmurt totakter.
- Å nyte alt det gode og gamle gir meg energi. For bedriften er det motsatt. Vi må ha balanse her i livet, avslutter havnedirektøren med et smil.

Les mer om

Smart Borg Havn

Samarbeidsprosjektet mellom Borg Havn og Smart Innovation Norway skal gjøre havnen enda mer bærekraftig.
Forskning, utvikling og innovasjon, er nøkkelbegreper. Folk fra næringsliv, organisasjoner og akademia sikrer spisskompetanse.
Prosjektene er per i dag:
  • Utslippsfri persontransport
  • Lasthåndtering skip
  • Terminallogistikk
  • Materialvalg i bygg
  • Energipakke Borg Havn – Batteriretur
  • E-land
  • Autonome lasteskip
  • Energikartlegging bygg Borg Havn
  • Klimagassregnskap Borg Havn
  • Strømningsenergi Borg Havn
  • Vindkraft Borg Havn

Hold deg oppdatert!

Meld deg på våre nyhetsbrev for å motta siste nytt om politikk, arbeidsliv, juss og møteplasser.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig, benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222
E-postadresse
post@samfunnsbedriftene.no
Sosialemedier
Linkedin
Gå til toppen
Personvern