Søk

Bærekraftige samfunnsbedrifter

Bevaring av bergkunst – ingen selvfølge!

Bilde fra Alta museum
For å ta vare på både naturen og kulturarven har Alta Museum tilrettelagt for publikum gjennom gangveier (foto: Ingvild Telle, Alta Museum).
|
Publisert:
6. juli 2023

I Alta er førhistoriske bilder hugget i stein. Bergkunsten rommer tusenvis av små historier fra jakt- og fangskultur fra en svunnen tid. Men det var ingen selvfølge at kunsten skulle bli bevart for ettertiden, ifølge museumsdirektøren Jan S. Dølør på Alta Museum.

- Bergkunsten ligger i et område som ligger veldig flott til. Det kunne ha blitt et fantastisk boligområde. På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 80-tallet var Alta en kommune i vekst og trengte nye boligområder og arealer for sjørettet industri. Men nye funn av bergkunst gjorde at man forstod at her var det mer enn man tidligere hadde trodd og dermed kom temaet opp om dette var et område som burde holdes av til museums- og kulturminneformål. Det ble det heldigvis flertall for i kommunestyret, sier Dølør. Han berømmer datidens politikere for at de tok en modig, klok og langsiktig beslutning.
Utsikt fra kaféen på Alta Museum (foto: Jill Johannessen).

Nord-Europas største samling av bergkunst

Alta Museum huser Nord-Europas største samling av bergkunst, og ble skrevet inn på UNESCOs Verdensarvliste i 1985. Den gangen var det fem bergkunstområder, men senere har flere blitt avdekket. Bergkunsten er 2000-7000 år gammel, og rommer mange små fortellinger fra jeger- og sankersamfunn fra ulike tidsepoker.

- Vi snakker om flere tusen helleristninger, så dette er Nord-Europas største samling av bergkunst fra jakt- og fangstkultur i Steinalderen. Det er ganske mange generasjoner med levetid som vi er vitne til her og det er spennende å se utviklingen i de ulike fasene, sier Dølør.
Foto: Jill Johannessen, Samfunnsbedriftene.
Se video om bergkunsten i Alta

FNs bærekraftsmål – som hånd i hanske

UNESCOs Verdensarvkonvensjonen ble etablert på bakgrunn av det økende presset man så på kulturminner og naturområder i form av turisme, krig, naturkatastrofer, forfall og forurensning. Ved å skrive under på konvensjonen forplikter land seg til å ta vare på verdensarvstedene som omfatter både natur og kultur og minner oss på menneskers samhandling med naturen.
- Vi ser på verdensarvpolitikken som en lokal videreføring av FNs bærekaftsmål, og særlig delmål 11.4 Styrke innsatsen for å verne og sikre verdens kultur- og naturarv passer jo som hånd i hanske med vårt arbeid med verdensarvsentrene, sier Evelyn Johnsen, seksjonsleder for bergkunst og verdensarv.

Det å identifisere, bevare, hente inn kunnskap, og formidle om verdensarven og kulturarven til nåtidige og fremtidige generasjoner bidrar i seg selv til en bærekraftig utvikling, ifølge Johnsen.

- Dette er jo det vi jobber med, men vi kan bli enda bedre til å bruke bærekraftsmålene i vår kommunikasjon av viktigheten i arbeidet vi gjør, for vi trenger å styrke innsatsen for å fortsette å være fyrtårn og drive beste praksis innenfor natur- og kulturminneforvaltning, sier hun.

På museet jobbes det mye med dokumentasjon av verdensarvene, inkludert foto, 3d-modeller, kalkeringer og bergkunstarkivet, som tilrettelegger for forskning, forvaltning og formidling.
Bergkunst uten rødmaling
På 1970-tallet da bergkunsten ble oppdaget ble den malt rød for at den skulle være lettere å se. Alta Museum har startet et arbeid med å fjerne den røde husmalingen som ble påført på 70-80 tallet for å sikre bergkunstens autentisitet (foto: Jill Johannssen).
Sjekk bergkunstarkivet her
Sjekk 3D-modeller her

To av åtte verdensarvsteder

For å bli skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste må stedene ha fremragende universell verdi og i global sammenheng representere det beste eksempelet innenfor natur eller kulturfaglig tema. Alta Museum er involvert i forvaltningen av to av Norges åtte verdensarvsteder.

Den andre verdensarven er Struves meridianbue og den deles mellom tre norske kommuner og ti land. Det var den første nøyaktige gradsmålingen av en lang meridian som gjorde det mulig å beregne jordas størrelse og form. Arbeidet ble gjennomført tidlig på 1800-tallet basert på metoden til vitenskapsmannen Struve. Han klarte å samle finansiering og tillatelse til å måle jordkrumningen ved hjelp av triangulering langs aksen fra Svartehavet og opp til Hammerfest.

- Det var et helt utrolig arbeid som ble lagt ned og definitivt et samarbeidsprosjekt i god UNESCO-ånd. Struves ekspedisjon klarte å måle at jorda ikke var helt rund. Det vil si jorda er ørlite flatere på begge polene. I Norge er fire punkter skrevet inn på listen, to i Kautokeino, et i Alta og et i Hammerfest.
Det vil bli etablert et besøkssenter i Hammerfest for å formidle Struves ekspedisjon og forskning, forteller Dølør.
Se video om Struves meridianbue

Korte fakta – Struves meridianbue

  • Arbeidet fra 1816-1852 ga datidens mest eksakte og lengste meridianbue
  • Metoden består av en gradmålingsrekke Hammerfest til Ismail i Ukraina
  • 2822 km gjennom 10 land
  • 265 hovedpunkter- 10 basislinjer- 13 astronomiske punkter- 34 utvalgte punkter
  • I Norge 15 hovedpunkter i gradmålingsrekken og 10 i ekspansjonsnettet
  • Kom på UNESCOs verdensarvliste i 2005
Kart over Struve
Struves ekspedisjon (Kilde: Alta Museum).
Les mer om Kunsten å måle jorda

Hvor er Alta Museum i 2030?

Ledelsen ved Alta Museum brukte koronatiden til å planlegge for fremtiden og la ned betydelig arbeid i ny strategiplan, der bærekraft blir trukket frem som et av tre innsatsområder i tillegg til digitalisering, og mangfold, involvering og inkludering.

Museumsdirektøren vektlegger et helhetsperspektiv på bærekraft, som balanserer de tre dimensjonene, klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

- Som samfunnsinstitusjon har vi et særlig ansvar for å bidra til en bærekraftig utvikling. Verdensarven og ivaretagelse av lokal kulturarv er nettopp en beskyttelse av kulturarv for fremtidige generasjoner, sier Dølør.

- Men vi er også en reiselivsaktør og bidrar til å utvikle Alta som reisemål, så det er viktig å balansere de ulike bærekraftsdimensjonene og -målene, sier han.
Direktør Jan S. Dølør på Alta Museum (foto: Alta Museum).
Alta Museum og verdensarvsentrene er en viktig attraksjon for både lokale og for reiselivsnæringen. Etter nordmenn, som utgjør 30 prosent av de besøkende, er museet mest populært blant tyskere, men også franskmenn, italienere og amerikanere utgjør en betydelig andel.

Ressurser og identitet

Alta Museum handler om mye mer enn bergkunst og Struve. Her er en blanding av permanente og midlertidige utstillinger, og en møteplass for skoleelever, foredrag og meningsbrytning. Den siste store utstillingen er et stort prosjekt som viser hvordan naturressursene har lagt grunnlaget for menneskelig aktivitet og identitet i Alta, fra Steinalderen og frem til i dag, inkludert skiferdrift, kobberdrift, sjøsamisk kultur, Altasaken og elven, geologi, som viser glimt fra historien.
Fra utstillingen Ressurser og identitet (foto: Jill Johannessen).
Les mer om utstillingene

Korte fakta om Alta Museum

  • Interkommunalt selskap
  • Alta kommune 50 %
  • Troms og Finnmark fylkeskommune 50 %
  • Ansatte 30
  • Omsetning cirka 28,6 mill. (2022)
  • Besøkende 58 200 (2022)
Foto: Jill Johannessen
Alta Museum

Fakta UNESCOs verdensarvliste

Mer enn 1000 steder er skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste, som inneholder både kultur- og naturarv. Norge har åtte steder på UNESCOs verdensarvliste: Bryggen i Bergen (1979), Urnes stavkirke (1979), Bergkunsten i Alta (1985), Røros bergstad og Circumferensen (1980/utvidet 2010), Vegaøyan (2004), Struves meridianbue – fire norske punkter (2005), Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Næryfjorden (2005) samt Rjukan-Notodden industriarv (2015). De fire første norske verdensarvstedene er kultursteder og ble innskrevet i perioden 1979 til 1980. I 2004 fikk Norge sitt første kulturlandskap på listen – Vegaøyan, mens Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nerøyfjorden) er det første naturområdet Norge har fått på listen.




Les mer om

Hold deg oppdatert!

Meld deg på våre nyhetsbrev for å motta siste nytt om politikk, arbeidsliv, juss og møteplasser.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig, benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222
E-postadresse
post@samfunnsbedriftene.no
Gå til toppen
Personvern