Energiregler må endres for å beholde fagkompetanse

Tidligere denne uke møtte Samfunnsbedriftene Energi, energiminister Terje Aasland, sammen El og It-forbundet. Bakgrunnen for møtet var et felles innsendt brev i april.

De to organisasjonene deler en felles bekymring for hvordan dagens økonomiske regulering av nettselskapene fører til mindre investeringer i bransjen. Når det gjøres færre investeringer blir det færre oppdrag som betyr at viktig kompetanse forsvinner ut av bransjen. Det er utfordrende av flere grunner. Sterkt økonomisk press på kostnader, kan være til færre folk på jobb per oppgave. Det kan gå utover leveringssikkerheten. Samtidig vil det bli vanskeligere å skaffe god kompetanse igjen når investeringsnivået etter hvert øker.

Samfunnsbedriftene Energi har vært tydelige på at dagens regelverk ikke står i samsvar med de oppgavene energisystemet og dets aktører skal levere frem mot et lavutslippssamfunn i 2050. Vi mener et første steg må være at regjeringen selv undersøker og kommer fram til om dagens rammeverk er tilstrekkelig for oppgavene fremover.

Vår påstand er at man vil finne flere mangler som hverken vil sikre nok nett, nok kompetanse eller nok kraftproduksjon. Et klart eksempel, etter vår mening, er nettselskapenes inntektsramme som skrudd sammen. Den er overhodet ikke tilpasset fremtidens oppgaver og den investeringstakten som er nødvendig fremover. Dette var vi tydelige på i møtet med statsråden.

- Statnett anslår at Norges kraftforbruk kan stige til 300 TWh innen 2050. Det er litt mer en dobbelt av dagens forbruk. Samtidig ser vi få investeringer fra nettselskapene for å imøtekomme denne veksten. For om man er tidlig ute og investerer, blir man straffet i dagens regulering, sier Truls Wickholm, direktør for Samfunnsbedriftene Energi.

Mangel på nok nett er ikke bare en utfordring i Norge. I Europa har man også tatt innover seg disse utfordringene. I november 2023 la Europakommisjonen fram en handlingsplan for strømnettet i Europa, hvor de tar til orde for «anticipatory» investeringer – altså investeringer i forkant.

Europakommisjonen begrunner dette med at de ser at det er et større samfunnsøkonomisk tap å ikke få tilknyttet nytt forbruk og ny fornybar energi, enn muligheten for feilinvesteringer.

- EU ser behov for å ligge i forkant av kraftbehovet og vil lage regulatoriske insentiv for å få til dette. Norge må være med og legge til rette for flere investeringer, ikke holde tilbake, sier Wickholm.